Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Fremmedkrigere utgjør den største terrortrusselen

Derfor vil Erna gi politiet rett til å mobiljamming.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Statsminister Erna Solberg (H) viet halvparten av talen på Høyres strategikonferanse til terrortrusselen og kampen mot terror.

I møtet med pressen etter talen sa Solberg at det er hjemvendte fremmedkrigere som utgjør den største terrortrusselen mot Norge i øyeblikket.

- Det er de som ser ut til å ha størst potensiale. Men dette kan endre seg fort. Og det er fortsatt slik at med bakgrunn i det som skjedde 22. juli kan det også være en person som jobber alene uten kontakt med andre, og som man ikke har oversikt over.

Har terrorppplæring - Men ut fra det vi i dag har oversikt over, er det hjemvendte fremmedkrigere som har opplæring og potensiale til å stå for et større angrep, sier Solberg.

Til Dagbladet sier Solberg at det er nå, gjennom politireformen og forslag om nye metoder for politiet, at Gjørv-rapporten følges opp.
Gjørv-rapporten slo fast at beredskapen var for dårlig da terroren rammen 22. juli i 2011, og at myndighetene sviktet i sin oppgave med å beskytte borgerne.

Sklir ut til distriktsdebatt - Kampen mot terror, ikke minst beredskapsspørsmålene knyttet til politireformen og politianalysen, er en viktig sak for regjeringen. Det er nå vi må ta inn over oss proporsjene i det somt som skjedde 22. juli. Jeg har merket meg at debatten sklir ut til en diskusjon om lokalisering og geografi.

Men sannheten er at vi må ha robuste politidistrikter som kan stå der hvis det kommer terrorangrep, men som også kan gjøre god etterforskning i drapssaker.

Nødvendig politireform - Politireformen er derfor en viktig sak å få gjennom slik at vi får en god nok beredskap til å håndtere trusler og forebygge terror og kriminalitet, sier Solberg til Dagbladet.

Hun sa at økt grensekontroll er et aktuelt virkemiddel i kampen mot ekstremister og mulige terrorister, men ikke uten godt politisamarbeid og god etterretning.

- Man må vite hvem man leter etter. Vi må diskutere mer grensekontroll i Europa, men uten godt etterretningssamarbeid vil det ikke funke, sier Solberg.

Hun understreker at all overvåking skal være begrunnet.

- Men det er legitimt å gi politiet metoder som gjør at de kan overvåke miljøer som kan mistenkes for å planlegge terror. Mobiljamming er nå et forslag som vi har ute. Det er en metode som gjør at vi kan i gitte situasjoner kan sperre ned aktiviteter på gitte mobilnumre, eller i gitte geografiske områder.

Det er et viktig instrument i en gitt terrorsituasjon, og også et viktig instrument i bekjempelse av organisert kriminalitet, for eksempel økonomisk kriminalitet, sier Solberg.

Sterkere ytringsfrihet Statsministeren mener ytringsfriheten står sterkere etter terrorangrepet på Charlie Hebdo i Paris.

- Få av oss hadde hørt om bladet. Nå vet vi at det publiserer satiriske tegninger, med brodd mot makthavere, religioner og ulike varianter av ekstremisme.

- Millioner tok til gatene i Paris og resten av Frankrike for å vise at mennesker med ulik tro kan leve fredelig sammen. Sju millioner mennesker, over hundre ganger flere enn vanlig, ser ut til å kjøpe den siste utgaven av Charlie Hebdo for å vise at
slike ytringer må være frie.

- Det viser med all tydelighet våpnenes avmakt. Ytringsfriheten vil stå sterkere etter terroren i Paris. Det ser vi også av debatten her hjemme.

- Provaksjoner trenger vern - Praten med naboen over hagegjerdet, eller med kollegaen ved kaffemaskinen, trenger ikke noe vern. Det er
provoserende ytringer som trenger et vern.

Hvis vi ikke forstår det nå, så blir begrepet ytringsfrihet uten innhold.
De fleste land i Europa har nå store minoriteter. Dette har ført til større mangfold og økt vekst, men det skaper også spenninger og utfordringer.

Må ikke fire Mennesker med en annen kultur og en annen religion kan ha andre tabuer og andre grenser. Integrering krever en innsats både av majoritet og minoritet. Og det er i alles interesse at vi sammen lykkes.

Men det at våre samfunn har blitt mer mangfoldige gir ingen grunn til å fire på det som gjør Europa til alt det Europa er: Demokrati, ytringsfrihet og likeverd kan og vil vi aldri fire på. Dette vil det store flertallet av de som har kommet også være enige i.

Mange av de som flykter til Europa, gjør det fordi de ønsker et bedre liv og fordi de heller vil leve i frihet enn i ufrihet, sa Solberg.

Etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo har det vært en debatt om ytringsfrihet og ytringsfrihet.

Bruker ikke ordet «ytringsansvar» På spørsmål  om Solberg i likhet med Ap-leder Jonas Gahr Støre skiller mellom ytringsfrihet og ytringsansvar, sier Solberg:

- Jeg bruker aldri ordet ytringsansvar. Jeg opplevde debatten for noen år siden om ytringsansvar som en måte å begrense ytringsfriheten på.

- Vi har alle et personlig ansvar for hvordan vi bruker ytringsfriheten, men det er ingen andre som kan gjøre en vurdering av det. Det er din egen vurdering som er viktig. Jeg liker ikke ordet ytringsansvar, for det ligger i det at det er noen andre som skal vurdere hvordan du bruker ytringsfriheten, sier Solberg.

NØDVENDIG REFORM: Politireformen er nødvendig for å bedre beredskapen og kampen mot terro, sier Erna Solberg.Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
NØDVENDIG REFORM: Politireformen er nødvendig for å bedre beredskapen og kampen mot terro, sier Erna Solberg.Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer