Fremskritt fra dag en

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

8. april 1973: I Saga kino i Oslo stiftes «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep». Lange ble valgt inn på stortinget i 1973, men døde året etterpå.

Januar 1977: Ekstraordinært landsmøte. Navnet endres til Fremskrittspartiet.

1978: Fremskrittspartiets Ungdom startes.

1981: Høyrebølge over landet, og på den surfer også Frp. Kommer tilbake på Stortinget.

Mai 1986: Til tross for sitt borgerlige ståsted, bidrar Frp til å felle Willoch-regjeringa.

1987: Etter kommunevalget får partiet for første gang ansvarlige politiske posisjoner.

1988: Første gang landets nest største parti. Opinions måling for Arbeiderbladet 21. april gir Frp 23,5%, Ap 27%, H 21,4%.

1990: Peter N. Myhre blir ordfører i Oslo.

1991: Jan Simonsen blir valgt til nestleder for første gang.

1992: To år inn i Brundtlands tredje regjeringsperiode uttaler Hagen at Frp og Høyre bør regjere sammen. Og høster intern strid i partiet.

April 1993: Frps EU-parole: Ja til EF, nei til union. Pål Atle Skjervengen, tidligere betraktet som partiets kronprins går ut av partiet etter konflikter med Hagen. Flere unge «liberalister» forlater partiet, blant dem Tor Mikkel Wara.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer