Fri ferdsel i strandsonen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Knapt noe er mer hellig i norsk tradisjon enn eiendomsretten. Den ligger grunnfast i hele vår historie. Det eneste som kan komme opp mot denne nasjonalarven er allemannsretten. Når disse to prinsippene kolliderer, settes både følelser og rettsapparater i sving. Også det er en viktig del av vår historie. For mange har det vært en bitter del av hverdagen, særlig i ferietida.
  • Nå har Høyesterett avgjort ett av de mer kjente slagene i denne kulturkollisjonen. For første gang er friluftsloven blitt prøvd for landets fremste domstol, og dommen er klar. Allemannsretten seiret. En hytteeier må tillate fri ferdsel langs strandsonen. Hytta ligger 65 meter fra sjøen, og strandsonen må derfor regnes som utmark. Men det betyr ikke at alle og enhver kan boltre seg fritt på den store tomta. Ferdselen skal ikke føre til «utilbørlig fortrengsel» for eierne, som det heter. Det er et tøyelig begrep.
  • Dommen er en seier for folk flest, og bør få konsekvenser i de deler av landet der hyttebyggingen de siste åra har lagt beslag på stadig større strandarealer som tidligere var åpne for allmennheten. Selv om strandloven for lengst er vedtatt med byggeforbud i 100-meterssonen, har mange kommuner vært altfor slepphendte med å gi dispensasjoner. Mange hytteeiere har også tatt seg selv til rette. Ikke minst har dette skjedd i de mest attraktive rekreasjonsområdene på begge sider av Oslofjorden. Nå går vi ut fra at kommunene bruker dommen i Høyesterett til å rydde opp i villniset, slik at vanlige folk kan benytte seg av den retten det nå er slått fast at de har.
  • Men dommen kan også åpne for misbruk og krenking av privatlivets fred. Derfor bør lovgiverne finne en klarere definisjon av grunneiernes rettigheter også. Arbeiderpartiet vil trolig foreslå en 25-metersgrense for fri ferdsel fra hytta. En slik grense vil kunne hindre rene krigstilstander langs kysten i sommerukene. Det er da vi skal ha ferie og søke ro for sjela.