- Fri flyt av smuglervarer

Forbundsleder i Norsk Tollerforbund slår nok en gang alarm. Kontrollberedskapen på norske grenser er på kritisk lavt nivå, og nå er sommeren i gang.

FRI FLYT: Forbundsleder frykter at lav bemanning på grensene og høy trafikk vil øke mengden smuglergods. Her fra en kontroll på Svinesund i 2019. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FRI FLYT: Forbundsleder frykter at lav bemanning på grensene og høy trafikk vil øke mengden smuglergods. Her fra en kontroll på Svinesund i 2019. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert

Sommeren er i anmarsj og forbundsleder, Karin Tanderø Schaug, er bekymret over grensekontrollen.

- Jeg kan med hånda på hjertet si at store deler av landet er åpent. Konsekvensene er fri flyt av smuglervarer.

I midten av februar fortalte Schaug til Dagbladet at tollerne slutter i rasende fart.

- Siden siste oppslag har vi mistet rundt 40-50 ansatte. Etaten henger enormt etter lønnsmessig og ansatte kan ikke lenger leve av lønnen.

Trenger folk i felt

Tolletaten ble opprustet med 800 millioner kroner i utstyr siden 2013, men kutt i drift.

- Nå sitter etaten med masse flott utstyr, men vi har ikke ressurser til å «rykke ut». Vi sitter med kamera over hele grensa og når vi ser noe suspekt må vi la det gå fordi vi har ikke folk der.

Forbundslederen forteller om båter som blir liggende i kai, høy trafikk på Svinesund, flyplassene og Oslo havn, og for lav bemanning. Samtidig er det snart ferieavvikling.

BEKYMRET: Forbundsleder Karin Tanderø Schaug i Norsk Tollerforbund. Foto: Norsk Tollerforbund
BEKYMRET: Forbundsleder Karin Tanderø Schaug i Norsk Tollerforbund. Foto: Norsk Tollerforbund Vis mer

- Har vi ikke folk ute i felt er det faktisk ikke mulig å ta beslag, sier Schaug.

Organisert kriminalitet passerer grensene, med liten sannsynlighet for å bli stoppet.

- Da snakker vi ikke bare om narkotika og sigaretter. Det er våpen, dyr, planter, falske merkevarer. Det er strategiske varer opp mot Russland, Ukraina eller andre tredjeland.

På flukt fra Tolletaten

Det er 850 ansatte som driver grensekontroll, og hovedgrunnen til at tollerne slutter er lønn, ifølge forbundslederen.

- Etaten henger enormt etter lønnsmessig. Vi får jobb i blant annet politiet, arbeidstilsynet, vegvesnet og mattilsynet. Kompetansen vår er veldig attraktiv til betydelig høyere lønn.

Schaug tror 100-120 har sluttet siden oktober 2021, og kompetansemangelen blir ikke dekt.

- Vi klarer ikke matche på lønn, og de med etatsutdanning er ikke hyllevare, sier hun.

Schaug frykter at om det ikke blir tatt grep innen 2024, som er når de første nyutdannende tollerne har fått vitnemål, vil Grensedivisjonen være halvert.

Etaten i sin helhet er like stor som for to år siden. Det er i Grensedivisjonen det har betydelig minsket

Avgjørende rolle

Schaug var i møte med Finansdepartementet hvor hun la fram bekymringene. Nå kommer hun med en tydelig beskjed:

- Regjeringen må ta ansvar for forpliktelsene de ga på Hurdal. Vi trenger penger øremerket til ressurser og lønn, konkurransedyktig lønn. Etaten må ha budsjetter til å kunne konkurrere om tollerne.

Nå venter de på budsjettet for 2023. Schaug opplever ikke at Stortinget tar innover seg situasjonen i Tolletaten. Både priskutt og Stortingets kutt i statlige etater vekker bekymring.

- Tolletaten er den del av totalberedelsen til Norge. Vi har en avgjørende rolle med hjemler og ansvar som for eksempel politiet eller forsvaret ikke har.

Kommunikasjonsrådgiver, Helene Megaard, fra Finansdepartementet skriver i en e-post til Dagbladet:

- Tolletaten må, som alle andre etater, til enhver tid gjøre prioriteringer innenfor gjeldende rammer. Departementet har forståelse for at disse prioriteringene kan være vanskelige.

Megaard skriver også at Tolletaten har fått nye verktøy som skal gjøre kontrollen mer effektiv, bygget opp eget etterretningsmiljø og satset på digitalisering.

Kjent med misnøyen

Tolldirektør Øystein Børmer svarer på kritikken i en e-post til Dagbladet:

- Jeg er godt kjent med at det over tid har vært tiltakende misnøye med lønnsnivå blant mange tollutdannete i etaten. Dette har blitt forsterket av at etaten har gjennomført betydelige omstillinger, omlegging av etatsutdanningen og en rekke endringer.

BEKREFTER: Tolldirektør Øystein Børmer er godt kjent med misnøyen med lønnsnivået i etaten. Foto: Bård Gudim / Tolletaten
BEKREFTER: Tolldirektør Øystein Børmer er godt kjent med misnøyen med lønnsnivået i etaten. Foto: Bård Gudim / Tolletaten Vis mer

I fjor gjennomførte de en grundig kartlegging av lønnsforholdene i Tolletaten. Kartleggingen viste at en betydelig andel av etatens tollutdannete har et lønnsnivå som må kunne beskrives som lavt sammenliknet med andre yrkesgrupper i offentlig sektor, ifølge Børmer.

- Etter dette har vi i to omganger gjennomført ekstraordinære lønnsforhandlinger, finansiert over eget driftsbudsjett, for å rette opp skjevheter som ble avdekket i omstillingen og for å heve lønnen noe for dem med aller lavest lønn.

Børmer sier det er igangsatt et arbeid hvor de skal se på arbeidssituasjonen og karrieremuligheter for ansatte med Tolletatens etatsutdanning. Hvor målet er å tilrettelegge for at Tolletaten skal være en god arbeidsplass.

Tolldirektøren opplever dialogen med fagforeningen som god med felles virkelighetsforståelse.

- Etatens budsjettrammer er svært stramme, og stadig strammere. Samtidig øker oppgavevolumene.

Han mener det neppe vil være mulig å gjennomføre ytterligere lønnsøkninger innenfor budsjettrammene, uten at det svekker grensekontrollen, reisende og service til næringslivet ytterligere.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer