Fri for alltid?

BRUSSEL (Dagbladet): Den gode nyheten fra ukas NATO-toppmøte i Brussel er at en trimmet utgave av militæralliansens stabiliseringsstyrke (SFOR) blir i Bosnia etter at det nåværende mandatet går ut neste sommer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den dårlige nyheten er at det samme trolig vil være tilfelle med 52 ettersøkte krigsforbrytere. Arbeidet med å arrestere krigsforbryterne er for tida inne i en alvorlig krise. Langt på vei overskygger dette feiringen av at Polen, Ungarn og Tsjekkia nå har undertegnet protokollene som vil gjøre dem til fullverdige NATO-medlemmer.

  • Like før toppmøtet startet, gikk sjefanklager Louise Arbour ved Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag til et voldsomt angrep på Frankrike. Arbour reagerer kraftig på at den franske regjeringen, som ofte opptrer pro-serbisk, nekter å la sine egne militære offiserer vitne for domstolen. Hun reagerer også på at ettersøkte personer føler seg «i absolutt sikkerhet» i de delene av Bosnia som er under kontroll av franske soldater. Den franske utenriksministeren Hubert Vedrine ble svært fornærmet over dette. Han har fått støtte fra NATO, som slår fast at beslutninger om å gå til arrestasjoner må treffes av de allierte i fellesskap.
  • Men av NATO-landene er det bare Frankrike, Storbritannia og USA som har styrke nok til å slå til mot den tidligere bosniaserbiske presidenten Radovan Karadzic, general Ratko Mladic og 50 andre tiltalte. SFOR-styrkenes oppgave er å gjennomføre fredsavtalen fra Dayton, og i denne er det et viktig element at de som har begått krigsforbrytelser, må arresteres, tiltales og straffes. Det er helt urealistisk at 16 NATO-land skal drøfte tid og sted for arrestasjonene på forhånd. Britiske styrker sto i sommer for den eneste arrestasjonen som til nå har funnet sted i Bosnia. Rundt 20 har frivillig overgitt seg til Haag-domstolen.
  • Samtidig med tillitskrisen mellom domstolen og Frankrike, har vår egen utenriksminister gått lenger enn noen annen norsk politiker før ham i å uttrykke tvil i denne saken. Knut Vollebæk, som kjenner konflikten godt etter å ha jobbet sammen med FN-mekler Thorvald Stoltenberg på Balkan, sa mandag at han er «pessimistisk» med tanke på om krigsforbryterne vil bli tatt i overskuelig framtid. Han så «mange praktiske og politiske problemer» ved å fakke krigsforbryterne, både fordi stabilitetsstyrken ikke er en «okkupasjonshær» og fordi styrkens mandat «i praksis er begrenset». Selv om Vollebæk fortet seg å tilføye at det politiske presset måtte fortsette, er dette svært sterke signaler om at NATO for tida ikke vil være til mye hjelp for krigsforbryterdomstolen i Haag.
  • Vollebæks uttalelser illustrerer godt årsaken til at krigsforbryterne fortsatt lever tilnærmet normalt i områder kontrollert av SFOR-styrkene. Frykten for tap av egne soldater, for å forstyrre valgene i høst, for en oppblussing av konflikten og for at det møysommelige, sivile gjenoppbyggingsarbeidet skal gå i stå, ligger bak tilbakeholdenheten. Det er vanskelig å forutse hvilke konsekvenser en pågripelse av hovedmennene kan få, og ingen vil ha skylda for å påføre sivilbefolkningen ytterligere lidelser. Partene i konflikten oppfordres stadig, seinest av NATOs generalsekretær Javier Solana, til selv å stå for arrestasjonene. Men dette er nok mer retorikk enn en realistisk vei til et vellykt krigsoppgjør i Bosnia.
  • Handlingslammelsen i Bosnia kan få betydning for prestisjen og legitimiteten til en permanent, internasjonal straffedomstol for krigsforbrytelser. Arbeidet med denne domstolen hemmes av at USA ønsker å gi Sikkerhetsrådet i FN kontroll over rettens arbeid, for å hindre politisk motiverte anklager mot amerikanske soldater på fremmed jord. Men også den delen av NATOs eksistensberettigelse som gjelder fredsoperasjoner i tredjeland og samarbeid med partnere fra øst, står på spill. I SFOR-styrken deltar 20 land som ikke er medlemmer. Kan NATO leve med at den viktigste fredsoperasjonen etter den kalde krigen ikke blir fullt ut gjennomført?