- Fri universitetet fra statlig styring

Mjøs-utvalget er tvetydig når det gjelder forholdet mellom stat og marked i høyere utdanning, mener den britiske professoren Michael Shattock.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Du var en av arkitektene bak omfattende reformer av universitetet i Warwick, som i dag bare har en tredjedel av inntektene fra offentlige midler. Men er ikke statlig finansiering en garanti for akademisk frihet og uavhengighet i forskningen?

- Hvis en får alle pengene fra det offentlige, blir man sterkt påvirket av staten. Det er en situasjon som ikke oppmuntrer til kritisk forskning. Du har også en tendens til å få homogenitet i strukturene hvis alle pengene kommer fra én kilde. Det vi ser i USA og ved noen universiteter i England, er at du bryter med en homogen modell hvis du har et mangfold av finansieringskilder. Det er i denne retning verden beveger seg, og det er dette unge mennesker ønsker seg i dag. Mjøs-utvalget er tvetydig i denne sammenhengen. Utvalget vil gjerne ha en markedsorientering, men vil at staten skal operere markedet. Statlig styring fører til at byråkrater og politikere kontrollerer midlene, og de er trolig mindre i kontakt med markedet enn institusjonene selv. Jeg ser imidlertid at en viss grad av styring er nødvendig. I Norge må man for eksempel ta regionale hensyn. Mjøs-utvalget er et skritt i riktig retning, men det vil være klokt å la staten tre enda mer i bakgrunnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvis man gjør forskningen mer avhengig av næringslivet, er det ikke da en fare for at den akademiske aktivitet bli skadelidende ved å være i lomma på kommersielle interesser?

- Internasjonale selskaper konkurrerer i dag i et globalt marked og er ikke interessert i forskning som er sterkt bundet. De store selskapene vil ha de beste forskerne, og de beste forskerne vil ikke la seg styre i en bestemt retning. Jeg tror ikke private selskaper ødelegger forskningen mer enn offentlige myndigheter. Mangfold i finansieringen er en sikkerhet og en styrke. Det moderne samfunnet er pluralistisk, derfor trenger man institusjoner som tenker forskjellig. Mangfold på alle plan garanterer frihet i forskningen.

- I en tid med markedsorientering og hvor pengene synes å ha blitt alle tings mål; hva er egentlig galt med akademisk dannelse og idealene fra Humboldt?

- Ingenting er galt med idealene, men Norge har beskyttet seg selv mot å ta skrittet over til masseutdanning. Dette har Norge gjort blant annet ved å sende mange studenter til utlandet. Humboldts ideer er tilpasset utdanning av en elite, men fungerer dårlig for masseutdanning. Når en stadig større del av befolkningen tar høyere utdanning, er det ikke sikkert at alle lenger ønsker de gamle utdanningsmønstrene. Kanskje vil mange ha en mer yrkesrettet utdanning. Jeg mener derfor at man må myke opp systemene. En markedsorientering er viktig for studentenes mulighet til å velge, og da er det ikke sikkert de vil velge en retning preget av Humboldts ideer. Masseutdanning er både kvalitetsmessig og kvantitetsmessig forskjellig fra eliteutdanningen. Men det vil alltid finnes universiteter som også tilbyr mer tradisjonelle modeller. Jeg ønsker meg mangfold, ikke homogenitet. Da er det helt sentralt at utdanningsinstitusjonene får reell autonomi. Tilpasningen må skje fra institusjonene selv, ikke gjennom statlig styring, og her er Mjøs-utvalget uklare. Utvalget bruker faktisk begrepet «statlig kontroll», noe som er helt utenkelig i Storbritannia.

- Gradssystemet for høyere utdanning har vært sterkt debattert i Norge. Hvor viktig er det å ha et system som er tilpasset internasjonale standarder?

- For et lite land som Norge er det viktig å tiltrekke studenter fra utlandet, samtidig som norske studenter vil ta utdanning i andre land. Det er vanskelig å gjøre dette dersom systemene ikke er tilpasset hverandre. Selv de tyske universitetene, som trolig er de mest konservative i Europa, er nå villige til å endre strukturen. Det vil være uklokt av Norge å stå utenfor.