Frie bokpriser

Mens røykeloven har hatt de mest overraskende konsekvenser, har konsekvensene av regjerningens andre hjertesak, frie bokpriser, så langt vært mer forutsigelige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag er det ett år siden røykeloven ble innført og én måned siden bokprisene ble satt fri. Røykeloven, som først og fremst skulle sikre et renere arbeidsmiljø for servitører og andre som har sitt arbeid på serveringssteder, har hatt noen pussige bivirkninger. Den har ført til flere ledige bord og kortere restaurantbesøk, flere bord og sitteplasser på fortauene, økt forbruk av snus og et langt større forbruk av propan, til bruk i varmelampene ute på gata - og til en liten nedgang i omsetningen av tobakk.

Loven om frie bokpriser gir bokhandlerne anledning til å sette ned prisen med inntil 12,5 prosent i utgivelsesåret og inntil 30. april året etter. Deretter er det fritt fram. Hva den vil bety i praksis, er vanskelig å si etter bare én måned. Men besøk i noen av hovedstadens bokhandlere og søk i nettbokhandlere, gir et lite bilde. Det er først og fremst bestselgere som er nedsatt. Det foregår den reneste priskrig på Dan Browns bøker og blant de fagbøkene som er nedsatt, fant jeg Tor Bomann-Larsens «Folket» og annet bind av Ingar Sletten Kolloens Hamsun-biografi. Også de solgte godt før prisene ble sluppet fri.

Internettsalget foregår etter et annet mønster enn i de tradisjonelle bokhandlene. Mens en overveiende del av kundene først bestemmer seg for hva de skal kjøpe når de er inne i bokhandelen, søker de bevisst etter bøker eller forfattere på Internett. Jeg vil anta at det er noe av grunnen til at også smalere utgivelser er nedsatt når man bestiller dem over nettet. Det monner liksom ingenting i en vanlig bokhandel å redusere prisen på ei bok man likevel bare selger 10 eksemplarer av. På Internett finnes ingen stabelsalg, så der stiller bøkene mer på samme linje. Kanskje dette også er noe av grunnen til at nettbokhandlerne har økt omsetningen mest, slik Aftenposten skrev i går.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I enkelte av de vanlige bokhandlerne kan man derimot få inntrykk av å komme inn i et evigvarende mammutsalg. Det er stabler og glorete plakater som annonserer tilbud. Noen har valgt å sette prisene på enkelte titler ned for en viss tid, for så å forvise dem til fullpriskategorien igjen - kundene må oppdras til å gripe sjansen mens de har den. Men en bokhandler sukket over at kundene nå nærmest må grave seg fram til den eller de bøkene vedkommende kom for å kjøpe - dersom det ikke dreier seg om ei bok «alle» kjøper. Spørsmålet er hvor lenge det nytter å grave. Eller med andre ord: Hvor lenge finner forlagene det interessant med smale, vanskelig tilgjengelige utgivelser?

Spør du dem, får du ganske sikkert taler om kulturformidlingens viktige oppgave til svar. Men i våre dager har tallenes tale en langt større effekt. I min naivitet ville jeg trodd at det er nokså dumt å sette ned priser på bøker som selger likevel, og heller løfte andre fram ved hjelp av rabatter. Slik synes det ikke å gå - så langt. Et annet spørsmål er hvem som tar belastningen med rabatten, bokhandlerne eller forlagene. Svaret er i første omgang begge to, etter nærmere avtaler. Og jo større bokhandlerkjedene er, desto bedre avtaler. Slik er kapitalismens forståelse av fri konkurranse: De største får best vilkår. Men i siste instans står forfatteren i fare for å ta støyten. For hvilken pris skal royaltyen regnes ut fra? Det er tema når normalkontrakten nå skal reforhandles.

Til Aftenposten sa «moderniseringsminister» Morten Meyer at utviklingen så langt viser «hvilken dynamikk økt konkurranse utløser». Nå har bøker alltid konkurrert med hverandre takket være sitt innhold. Når kappestriden blir avsluttet, er en annen sak. Skal «vinneren» utropes til jul eller om 50 år? Det som nå kan skje, er at prisen tar oppmerksomheten bort fra innholdet, slik at bøker etter hvert bare blir én vare blant mange. Og hvorfor ikke tjene sine penger på dem, framfor på sukkertøy? Likevel, lovendringen skal ha det at den har skapt bevegelse i et stivt og tilstivnet system - og problematisert de høye bokprisene vi har levd med de seineste åra.

Hvilken retning bevegelsen tar og hva den har av bivirkninger, det må vi vente med å avgjøre - i alle fall til loven er like gammel som røykeloven er i dag.