Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Frie stemmer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet vil i ukene framover framheve stemmer som tar et kritisk samfunnsansvar i norsk offentlighet. Personer som snakker eller skriver med tyngde innen flere områder, også ut over eget fagfelt eller profesjon, som blander seg i ting de ut fra etablerte konvensjoner ikke har noe med.

Frie intellektuelle stemmer er viktigere enn på lenge på bakgrunn av de store samfunnsbevegelsene som i dag utfolder seg. Kontinentalplatene er i bevegelse, ikke bare geologisk, med vår tids verste naturkatastrofe som resultat, men også politisk og ideologisk. Den kalde krigens slutt førte med seg håp om den liberale humanismens triumf. Men noe ganske annet fylte konfliktvakuumet. Dagens fundamentalisme, krig mot terror og begynnende sivilisasjonskonflikt utfordrer oss alle på en ny og helt grunnleggende måte. Vår egen kulturs rasjonelle og liberale idealer utfordres. Religionen vender tilbake i politikken, toleransen viker i møte med nye kulturer og annerledeshet, deltakelsen i de tradisjonelle politiske kanalene avtar, og makt privatiseres. Frie stemmer er derfor, i større grad enn på lenge, viktige sikkerhetsventiler i et liberalt norsk demokrati.

En annen bakgrunn er årets hundreårsjubileum for Norge som uavhengig stat. Intellektuelle norske stemmer var vitale premissleverandører i brytningstida rundt forrige århundreskifte: Ernst Sars som venstresidens ideolog og premissleverandør for utviklingen av et selvstendig norsk demokrati, Fridtjof Nansen som uredd vitenskapsmann, debattant, politiker og premissleverandør i utviklingen av norsk utenrikspolitikk. For å nevne to. Med utgangspunkt i kunnskap bidro både Sars og Nansen kraftfullt på tvers av sine fagfelt i den brede offentligheten. Det var riktignok i en mindre fragmentert og spesialisert offentlighet enn den som speiler dagens norske samfunn. Vi tilhører likevel ikke dem som stønner over at det ikke lenger er plass til frie intellektuelle stemmer i norsk offentlighet. For ofte er sutringen et uttrykk for elitistisk snobberi, samt at kunnskapsforvaltere foretrekker bekvemmelige elfenbeinstårn framfor den brede og uforutsigbare offentligheten. Men unntakene er heldigvis også mange, og det er de stemmene vi ønsker å framheve.

Ved hjelp av en ekstern jury har vi kåret Norges ti viktigste intellektuelle stemmer, og starter i dag intervjuserien med en av de ti; professoren, forfatteren og debattanten Rune Slagstad.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media