Frihet og personlig ansvar

Hvis Kjell Magne Bondevik og hans menn får fortsette å styre landet - hvordan vil Norge se ut i 2010? Her er langtidsvarslet fra Statsministerens kontor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I FORHOLD TIL EN Ap-regjering vil denne regjeringen legge mer vekt på frihet, personlig ansvar, frivillig sektor og mindre statlig eierskap i næringslivet.

Slik formulerer statssekretær Gunnar Kvassheim (V) ved statsministerens kontor forskjellen på Bondeviks kristelig-konservative regjering og en arbeiderparti-regjering.

Skjønt han liker ikke vår betegnelse "kristelig-konservativ". Venstremannen er opptatt av å understreke at regjeringen også har en moderne sosial-liberal dimensjon.

KVASSHEIM LESTE med interesse statsviteren Erling Dokk Holms scenario i Dagbladet 3. juledag om hvordan Norge vil se ut hvis samarbeids-regjeringen får styre i to perioder slik den har ambisjoner om.

Kvassheim ser mye av det samme som Dokk Holm, og understreker at mange av de trendene som dominerer vår tid, individualisering, teknologi, kompetanse og globalisering, vil være bestemmende for utviklingen uansett hvem som har regjeringsmakt.

- Det er ikke større forskjeller i norsk polit ikk enn at mange av de vedtakene som vil bli gjort i Stortinget i åra framover, ville blitt de samme uansett regjering. Men jeg tror at denne regjeringen er mer åpen for ulike løsninger, flere valgmuligheter, mer mangfold og fornyet fokus på nyfattigdom enn det en sosialdemokratisk regjering vil være, sier Kvassheim.

Mange mener at regjeringssjefer og statsråder i Norge er for lite opptatt av visjoner og langsiktige mål. Til dem kan Kvassheim opplyse at på regjeringskonferansen på Sem dagen etter budsjettdebatten, var en av oppgavene til statsrådene å svare på følgende spørsmål: Hva ønsker du å bli husket for som statsråd?

Ifølge Kvassheim førte svarene til en spennende intern debatt, som han ikke har fullmakt til å bringe videre. Det Bondevik-landet han ser konturene av i 2010 står derfor bare for hans egen regning.

Kvassheim tror ikke Norge er medlem av EU om 10 år:

- Jeg ser ikke for meg den store debatten og avgjørelsen om EU forut for stortingsvalget i 2005 da vi skal markere at d et er 100 år siden unionen med Sverige. Men jeg tror vi vil diskutere vårt forhold til Europa og EU, og i den debatten vil jeg som nei-mann være åpen for å prøve mine argumenter.

IFØLGE KVASSHEIM vil norske lønnstakere øke sin kjøpekraft med nærmere 30 prosent i løpet av de 10 neste åra:

- Det norske folk vil om 10 år bestå av enda mer velutdannede og bevisste borgere og forbrukere enn i dag, med enda mer makt. Denne regjeringen vil sette forbrukeren i sentrum i en aktiv forbrukerpolitikk med vekt på valgfrihet, mangfold, kvalitet og miljø. Økt velstand og velferd skal ikke gå på bekostning av overordnede miljøverdier, sier Kvassheim.

Han ser ingen motsetning mellom mobilisering av nasjonale arbeidskraftressurser og økt innvandring. Han tror mange fortsatt vil søke det gode liv i distriktene og ser med særlig optimisme på utviklingen langs kysten som følge av en bærekraftig oppdrettsnæring. Kvassheim ser arbeidsinnvandring som et viktig bidrag til å bremse sentraliseringen.

- Integreringspolitikken bli ekstra viktig for denne regjeringen slik at det ikke får utvikle seg spenninger vi ser i andre land, sier han.

ENERGI- OG miljøpolitikeren Kvassheim tror det vil skje en rekke teknologiske gjennombrudd som vil gi renere energi og bedre miljø. Han nevner i fleng CO2-frie gassverk, biler som går hydrogen, elektrifisering av plattformene i Nordsjøen, jordvarme og kraft av bølger, vind og sol som både gir ny energi og flere arbeidsplasser. Og skatte- og avgiftspolitikken vil bli styrt enda mer i miljøvennlig retning.

Det blir økte forskjeller mellom vanlige folk og stadig flere rike, og det synes mange er OK?

- På en del områder blir det større forskjeller, ikke bare når det gjelder lønn, men det skal ikke skje på bekostning av en politikk for folk som trenger hjelp. Denne regjeringen vil ikke akseptere at folk faller utenfor.

- Går ikke solidaritetsbegrepet av moten i et samfunn med økende forskjeller?

- Denne regjeringen vil finne ut hva som sk aper fattigdom og hvordan den skal motvirkes. Jeg tror på solidaritet og verdighet for alle i alle livsfaser.

KVASSHEIM SER for seg en oppblomstring av såkalte "uegennyttige aktiviteter". Den frivillige sektor mellom individene og det offentlige, foreningsliv, kultur og idrett, skal stimuleres og i økende grad erstatte de treffsteder man før hadde i det tradisjonelt organiserte arbeidsliv.

- Hva blir offentlig sektors oppgaver?

- Å ta ansvar for de store fellesoppgavene, helse/omsorg, skole/utdanning, politi/forsvar, kultur osv. Men det vil bli flere aktører enn under et sosialdemokratisk styre.

- Skal offentlig sektor fortsatt vokse?

- Den må tøyles. Vi kan ikke fortsette en utvikling der stadig færre produserer verdier.

- Men nedbyggingen av konkurranseutsatt sektor er godt i gang. Hva har vi igjen om 10 år?

- Jeg er mer optimistisk enn mange. Vi vil ha mange sterke og veldrevne eksportbedrifter om 10 år. Men deler av dagens næringer vil være redusert i forhold til i dag og enkelte bedrifter vil være borte.

- Og utviklingen i retning et filialland fortsetter.

- JEG TROR FORTSATT at en del norske virksomheter vil være dominert av norske eiere. Noen vil til og med ha brukt muskler i utlandet. Hydro, Statoil og Norske Skog vil være store norske selskaper og jeg tror vi vil ha en stor norsk finansinstitusjon med hovedkontor i Norge også om 10 år.

- Vi skal betale mindre skatt.

- Folk skal fortsatt betale skatt. Mange vil betale mindre i inntekts- og formuesskatt, men mer gjennom sitt forbruk.

- Det skal bli gunstigere å være rik i Norge?

- Det skal legges bedre til rette for å drive egne virksomheter. Vi må tåle at de som våger å starte noe som skaper verdier, lykkes.

Kvassheim er enig i at barne- og ungdomspolitikken blir stadig viktigere i åra framover:

- Folk vil bli enda mer opptatt av trygghet og gode oppvekstvilkår for sine barn. Der er en god offentlig skole ekstremt viktig.

- Er det ikke privatskolene so m skal løftes fram og opp nå da?

- Det grunnleggende skal være en sterk og kvalitativt høyverdig offentlig skole. Det vil bli noen flere offentlig støttede privatskoler som vil bidra til mangfold og som kan bli en stimulans for den offentlige skolen.

- Vi må satse på skolen, integreringspolitikken og frivillig sektor for å skape et samfunn det er godt og trygt å vokse opp i, sier Gunnar Kvassheim.