Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Frihet på marsj

Tusen amerikanere har falt i Irak i en krig som Kofi Annan stempler som ulovlig. President Bush sier til sine velgere at alt går bedre nå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Jeg nekter

å bli den første amerikanske presidenten som taper en krig,» sa president Lyndon B. Johnson da TV-journalisten David Brinkley hadde sett nok av likposene fra Vietnam og spurte presidenten hvorfor han ikke bare trakk styrkene ut.

58 000 navn er hogd inn i den svarte marmorveggen i Washington, som er det lavmælte monumentet over de amerikanske falne i Vietnam. Irak har nå tatt plass som den amerikanske krigen med flest falne etter krigen i Vietnam. Det første tusen falne soldater ble registrert i forrige uke. Den milepælen fikk spaltisten Bob Herbert i The New York Times til å skrive at president George W. Bush sitter like fast i hengemyra Irak som Johnson gjorde i hengemyra Vietnam.

Samme dag talte presidenten til et vennligsinnet valgmøte i Blaine, Minnesota. «Det skjer voldshandlinger i Irak, men friheten er på marsj,» sa Bush til tross for at han i juli fikk den nye, nasjonale etterretningsrapporten der det står at bare under de aller gunstigste utviklingsforløp vil Irak oppnå en skjør stabilitet innen utgangen av neste år. Det sannsynlige forløp er fortsatt opprør, drap og uro. I verste fall kan landet bryte sammen i borgerkrig.

Ingen i Blaine

ventet at presidenten skulle kommentere at FNs generalsekretær Kofi Annan i intervju med BBC hadde sagt at den amerikanske invasjonen i Irak var i strid med FN-traktaten. Bare en ny resolusjon i Sikkerhetsrådet kunne ha brakt en invasjon i pakt med traktaten. I dette intervjuet med BBC gikk Annan et skritt lenger enn i tidligere, mer uklare uttalelser. På reporterens spørsmål om dette gjorde invasjonen «ulovlig», svarte Annan bekreftende: «Ja, dersom du vil uttrykke det slik.»

Her i landet har vi valgt et mellomstandpunktet i spørsmålet om invasjonens folkerettslige status. I redegjørelsen som statsminister Kjell Magne Bondevik holdt i Stortinget i mars i fjor, sa han bare at det folkerettslige grunnlaget for invasjonen ikke var tilstrekkelig til at Norge kunne støtte selve invasjonen. Sveriges statsminister Göran Persson var derimot glassklar i sin uttalelse samme dag. Persson sa at invasjonen var i strid med folkeretten. Da jeg i vandrehallen i Stortinget spurte utenriksminister Jan Petersen om en kommentar til Persson, svarte han spontant at «Persson er helt på jordet».

Generalsekretær

Annan sier også at han håper det blir svært, svært lenge til verden på nytt opplever en militæraksjon som den i Irak. Det er meget mulig at generalsekretæren får oppfylt sitt ønske, selv om George W. Bush blir gjenvalgt, slik mer og mer nå tyder på. Før invasjonen i fjor skrøt den amerikanske forsvarsminister Donald Rumsfeld av at USAs militære styrker kunne takle Afghanistan, Irak og eventuelt Nord-Korea på samme tid. Da den amerikanske generalstabssjefen for hæren, Eric Shinseki, sa som sin mening at det ville kreve mange hundre tusen soldater i minst fem år å bringe et okkupert Irak under kontroll, sørget Rumsfeld for at Shinsekis militære karriere fikk en brå slutt.

The New York Times

har undersøkt hvem de tusen falne amerikanske soldatene i Irak var, og hvordan de falt. Det viser seg at 85 prosent mistet livet etter at president George Bush 1. mai 2003 erklærte at oppdraget i Irak var fullført og at de store kampene var over. Og det viser seg at det nå er reservister og deltidssoldater som trodde de skulle tjenestegjøre som vaktmannskaper ved oversvømmelser og idrettsarrangementer hjemme i USA, som dør i Irak. Flere av denne kategorien militært personell er utkalt og satt inn i Irak enn i noen annen væpnet konflikt der USA har deltatt siden den andre verdenskrigen.

ETTER DEN AMERIKANSKE

invasjonen av Afghanistan i 2001, som FN definerte som lovlig selvforsvar, spurte jeg Kofi Annan under en brifing i FN i New York om USA hadde fått FNs klarsignal til å invadere alle land som presidenten mente ga støtte til terrorister. «Jeg ser ikke for meg at USA kommer til å invadere det ene landet etter det andre,» svarte Annan da. Etter den ulovlige invasjonen i Irak får han trolig rett. Ikke fordi president Bush ikke har viljen, men fordi selv ikke USA med all sin militære teknologi og økonomiske styrke klarer å krige på mange fronter mot fiender de har problemer med å finne blant folket som er på marsj mot friheten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling