Frihet på prøve

KLØFTA (Dagbladet): Ingen skilt viser veien til Ullersmo landsfengsel på Kløfta. Det er som om Norges største straffeanstalt ikke eksisterer. Selv innenfor murene tar det en stund å oppdage menneskene som tilbringer mange år av sitt liv i dette grå og golde fengselslandskapet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Justisminister Hanne Harlems forslag til ny lov om gjennomføring av straff gjenspeiler en dyptgående kriminalpolitisk endring i det norske samfunnet.

Fangene holdes godt skjult for oss andre, særlig de som er brysomme eller soner spesielt lange straffer. Etter en samtale med fangetillitsmennene Ole (40) og Espen (33), får jeg beskjed fra vokterne om at det ikke er mulig å møte flere innsatte av hensyn til «kapasiteten». I den gule korridoren ligger et dyrelotto, noen plastbøtter med legoklosser og en babyleke fra Fischerprice. Det er besøkstid.

  • En ny lov om gjennomføring av straff er framlagt for Stortinget. «Lovutkastet innebærer samlet sett en betydelig innstramming når det gjelder reglene for gjennomføring av fengselsstraff», utbasunerer Justisdepartementet stolt i sin odelstingsproposisjon. Dette er klare ord. De kan på ett område uttrykkes enda mer brutalt: Helt uten offentlig debatt gis ansiktsløse fengselsbyråkrater større makt over straffetidas lengde. Innskjerpingen i adgangen til løslatelse på prøve etter at to tredjedeler av straffen er sonet, er et sentralt punkt i den nye
  • I mange år har norske domstoler, der inntil sju dommere under full offentlighet fastsetter straffens lengde, innrettet sin praksis i forhold til at en fange normalt blir løslatt seinest etter at to tredjedeler av straffen er sonet. Den som blir dømt til ni års fengsel, slipper ut etter seks år. Under justisminister Odd Einar Dørum ble fengselsdirektørene gitt en bred, skjønnsmessig adgang til å holde fangene ut over denne tida. Det ble gitt forsøksvis saklige regler for skjønnsutøvelsen, men dypt inne i rundskriv Fst 4/99 plumpet Dørums byråkrater ut med at en reell trussel om ytterligere soning vil være «et nyttig styringsverktøy for direktørene».
  • Det er dette «nyttige styringsverktøyet» statsråd Hanne Harlem innlemmer i den nye loven. I tillegg blir det slutt på at fanger som er dømt til mellom 18 og 21 års fengsel, slipper ut etter 12 år. Heretter må også de sone minst to tredjedeler av straffen. Akkurat dette innebærer at reglene for å bli løslatt på prøve faktisk blir strengere i den nye, norske loven enn etter fengselsloven av 1872 fra delstaten Illinois i USA.
  • I sitt store verk om forbrytelse og straff i amerikansk historie, forklarer Stanford-kriminologen Lawrence M Friedman hva slike tilbakeslag dreier seg om. Mot slutten av det nittende århundre og i første halvdel av forrige århundre, var det tid for reform og rehabilitering. Enkeltmenneskets rettigheter ble vektlagt sterkere i forhold til staten, politiet og påtalemyndigheten. Men da middelklassens paralyserende frykt for virkelige og innbilte forbrytelser vokste seg for sterk, ble søkelyset flyttet fra forbryteren til forbrytelsen: «Vi gir blaffen i hvem de er, hvilke unnskyldninger de gir eller hva slags bakgrunn de har! Vi vil at de skal bli tatt, dømt og stuet bort!».
  • På Ullersmo - der det ikke er vanskelig å få tak i narkotiske stoffer - er det særlig fanger som har testet positivt på urinprøver som får noen ukers påslag i straffen. Disse taushetsbelagte sanksjonene fra fengselsledelsen rammer hardere enn straff - ellers i samfunnet gjøres narkotikamisbruk gjerne opp med et forelegg. Både Ole og Espen frykter at trusselen om et «trynetillegg» i straffen også kan bli brukt som et ris bak speilet for opposisjonelle fanger. Praksisen varierer fra fengsel til fengsel, og skjønnsutøvelsen kan normalt ikke prøves av domstolene.
  • Hvor markante tilstramningene blir i praksis, er usikkert. Fangene selv påpeker at fengselet presses fra to kanter. Det lar seg knapt gjøre å holde de innsatte lenger og å få ned soningskøene på en og samme tid, sier de. Fundamentet er likevel lagt for et strengere fengselsregime i Norge. Men det er vanskelig å se hvordan himmelen skal bli hardere når kaldt høstregn allerede pisker over Ullersmo.