Frihetens politikk

Regjeringspartiene vil bruke valgkampen til et ideologisk oppgjør med venstresida. Slaget skal stå om menneskets valgfrihet. Det blir krevende for begge parter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

VALGKAMPEN ER så vidt i gang. Tidligere denne uka poserte Dagfinn Høybråten på en kastrert hingst, Lars Sponheim holdt et godt tak i bisselet, mens Erna Solberg klappet det pene dyret. En typisk oppvisning for billedsugne medier, men partilederne hadde også et politisk budskap. Nå vil de markere det ideologiske skillet mellom regjeringspartiene og sosialistene. Motsetningene tegnes skarpt: På den ene side enkeltmenneskets og lokalsamfunnets valgfrihet, på den annen side sentralisering, ensretting og statlig styring. Det er dristig. Ikke bare fordi det alltid er vanskelig å skape klare skiller der store motsetninger ikke finnes. Men også fordi valgfrihet er en lumsk størrelse i politikken. Hvis valgfriheten ikke bygger på like muligheter og rettigheter, blir den en frihet for de rike. Men settes valgfriheten til side, blir samfunnet grått, endimensjonalt og forutsigbart. Det dreier seg altså om et ekte politisk dilemma.

REGJERINGSPARTIENES utspill handler mest om lokal selvbestemmelse, fleksible støtteordninger i familie- og eldrepolitikken, mangfold i skolen og skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner. Men hvor sterkt er egentlig suget etter konkurranse og valgfrihet innenfor disse områdene? Jeg kjenner ingen som vil hevde at private barnehager er bedre enn kommunale. Ikke er de billigere heller. Konkurransen på dette området er bare en lottotrekningen om barnehageplass. Hva er viktigst for den som står foran et medisinsk inngrep: retten og muligheten til å få det utført, eller fritt valg av sykehus? Og tror noen at de skrøpeligste blant oss representerer en mektig kraft i konkurransen om å levere hjemmehjelptjenester? For ikke å snakke om Vinmonopolet, denne særnordiske konstruksjonen i skjæringspunktet mellom politikk, ren næringsvirksomhet og skattlegging gjennom avgifter. Øker valgfriheten hvis hyllene på Rema eller Rimi inneholder 25 vinmerker, eller er forbrukerne best tjent med Vinmonopolets utvalg som i dag omfatter 8135 varer?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer