STEMMER DET? En ortodoks prest stemmer i den ukrainske hovedstaden Kiev idag. AFP PHOTO/ SERGEI SUPINSKY
STEMMER DET? En ortodoks prest stemmer i den ukrainske hovedstaden Kiev idag. AFP PHOTO/ SERGEI SUPINSKYVis mer

Frihetens pris

Valget står mellom en dømt kriminell, en tungvektsmester i boksing, og en kvinne som er politisk fange. Dagens valg i Ukraina er vanskelig, skriver Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FRIHETEN HAR sin pris i det ukrainske parlamentsvalget. Den koster 160 kroner og er på billigsalg. 160 kroner er prisen du får for å kaste din stemme til det riktige partiet, ifølge studenten Vladislav, som skal selge sin stemme. Stemmekveget tilbyr åpent sine tjenester på Ukrainas Facebook, VKontaktje. Der er det en egen gruppe som heter «Kjøper stemmer i valget». Et foto ved stemmeurnen med avgitt stemme for riktig parti, skal være dokumentasjon god nok for å cashe inn pengene. Ifølge meningsmålinger vil ti prosent av ukrainske velgere selge sin stemme hvis prisen er 350 kroner. Vladislav og og hans venner var i går morges i forhandlinger med sin kilde for å få mer enn 160 kroner. De selger sin stemme til høyestbydende.
VI SNAKKER UTVILSOMT om et demokratisk problem. Og selvsagt er kjøp og salg av stemmer ulovlig. Selv om det kanskje ikke er et større problem demokratisk enn at kandidater deler ut matpakker, arrangerer underholdning, eller serverer en drink utenfor valglokalene for å få velgerne til å stemme «riktig». Det er uansett ikke lett å velge riktig i Ukraina. Politikerforrakten er trolig den største i Europa etter år med politisk kaos og uforsonlig krig mellom president Viktor Janukovitsj og heltinnen fra den oransje revolusjonen i 2004, den fengslede Julia Timosjenko. Ukraina er et splittet land ridd av korrupsjon og vanstyre. Det er ´en forklaring til at demokratiet ikke er verdt mer enn 160 kroner.
DET ER NÅ ETT ÅR siden president Viktor Jaukovitsj kastet sin politiske rivar, Julia Timosjenko, i fengsel. Rettssaken mot henne var åpenbart politisk motivert, og prosessen er massivt kritisert av EU, som holder Janukovitsj på armlengs avstand, mens man bruker den andre hånda til å holde seg for nesa, når han en sjelden gang er på besøk. I tillegg til de demokratiske problemene med kjøp og salg av stemmer er det en utbredt frykt for valgfusk i dagens valg. Frykten er ikke ubegrunnet fordi det er valgfuskeren Janukovitsj som administrerer valget. Han er kjent som fuskeren fra presidentvalget i 2004, da Julia Timosjenko ledet opprøret mot juksemakeren, og til slutt vant.
DET ER BARE i et dypt splittet land, preget av mistanker og konspirasjonsteorier, en mann som Janukovitsj kan vinne et demokratisk valg, slik han gjorde i presidentvalget i 2010. For han er ikke bare valgfuskeren fra 2004, han er også den ungdomskriminelle med flere år bak seg i noen av verdens mest brutale fengsler. Og han er - igjen - juksemakeren som har sneket seg til en doktorgrad i økonomi. Han har dessuten kastet sin rival i fengsel. For halvparten av velgerne er dette åpenbare, vel dokumenterte, sannheter. For den andre halvparten er det enten uvesentlig eller løgner. Og der Janukovitsj er helt - i øst og sør - er Timosjenko skurk. Mens der Timosjenko er helt - i vest og i hovedstaden Kiev - er Janukovitsj skurk. I begge leirer er det frykten - snarere enn håpet - som dominerer. I øst frykter man det nasjonalistiske vest, som blant annet ikke vil godkjenne russisk som offisielt språk ved siden av ukrainsk, selv om det er førstespråket til millioner av mennesker. I vest frykter man et dominerende Russland.
DAGENS VALG kan slå sprekker i denne sementerte splittelsen. Slagmaskinen heter Vitali Klitsjko og er regjerende verdensmester i tungvektsboksing, med sin siste knock out i september. Han har stiftet et parti som heter UDAR, som både betyr slag, og er en forkortelse for Ukrainas demokratiske allianse for reform. UDAR har vokst til å bli landets nest største parti på meningsmålingene, med en oppslutning på 16 prosent, mot 23 for Janukovitsj´parti, og 15 for Timosjenkos. Han har vunnet oppslutning blant annet på utsagn om at han ikke har blitt politiker for pengenes skyld, for det har han nok av etter snart 15 år på boksertronen. På denne måten slår han til - for å si det sånn - mot politikerforrakten.
KLITSJKO HAR SIN forankring og i vest, og sin ideologi i et åpent samfunn knyttet til EU. Men han appellerer også til velgere i øst, som synes at «deres» mann, Janukovitsj, har gjort sørgelig lite for dem. Hvis Janukovitsj på grunn av en gunstig valgordning skulle få flertall i nasjonalforsamlingen i dagens valg er det grunn til å frykte at han er sterk nok til å bygge seg opp som en autoritær leder, slik Putin gjør det i Russland. Derfor er valget viktig, og Klitsjko kan bli dagens redningsmann. Hvis han slår til.