ALLE ELEVENE FÅR BREV: Alle elevene som gikk på gamle Bjerkely skole i Vestfold (bildet) mellom 1955 og 1990, får DELKs beklagelsesbrev i posten. Det gjør også elevene ved de andre skolene frikirken drev i tidsrommet. Foto: Per Fiskerstrand / Wikimedia Commons
ALLE ELEVENE FÅR BREV: Alle elevene som gikk på gamle Bjerkely skole i Vestfold (bildet) mellom 1955 og 1990, får DELKs beklagelsesbrev i posten. Det gjør også elevene ved de andre skolene frikirken drev i tidsrommet. Foto: Per Fiskerstrand / Wikimedia CommonsVis mer

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn

Frikirke ber 2300 tidligere elever om unnskyldning - 23 år for seint

Sender ut brev til alle.

(Dagbladet): Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) sender i disse dager ut et brev til 2300 personer som har til felles at de alle gikk på frikirkens skoler i tidsrommet 1955-90. Brevet er en beklagelse for «vanskeligheter knyttet til undervisningen eller forholdene for øvrig på skolen».

«Ingen er tjent med at disse mørke sidene ved DELKs nære historie tildekkes, omskrives eller forties. Dette er fortellinger som hører med i DELKs historie, uansett hvor alvorlige eller smertefulle de måtte være», skriver kirken i brevet.

Dans forbudt

DELK var i den aktuelle perioden en dypt pietistisk kirke som var svært skrifttro og konservativ. Dans, kortspill, TV og radio var forbudt, det samme var neglelakk og sminke for jentene, som var pålagt å gå i skjørt og ha langt hår i flette. Mye av skoletida gikk med til pugging av religiøse skrifter.

BEKLAGER: Rolf Ekenes, tilsynsmann i DELK. Foto: Rolf Støen / NTB Scanpix
BEKLAGER: Rolf Ekenes, tilsynsmann i DELK. Foto: Rolf Støen / NTB Scanpix Vis mer

«Vi vet for eksempel at kristendomsundervisningen, med sin store vekt på utenatlæring, skapte en nederlagsopplevelse for mange elever. Kristendom ble for noen forbundet med å mislykkes, med gjensitting og straff. Mobbing, både fra lærere og medelever, har skapt varige sår hos enkelte», står det i brevet.

Og:

«Den strenge domsforkynnelsen ble vanskelig å håndtere for mange, og skapte for noen en varig helvetesangst. Spørsmål knyttet til etikk og praktisk kristenliv ble opplevd som krav, bud og formaninger.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

På begynnelsen av 90-tallet ble kirken gjort oppmerksom på at mange tidligere elever slet med seinvirkninger og traumer etter mobbingen og helvetesangsten. Derfor trykte de i 1995 et åpent beklagelsesbrev i menighetsbladet Underveis.

Takker

Men nå, 23 år etter, sender de altså ut et flere sider langt brev til hver og en av de 2300 tidligere elevene. Kirken innser at mange ikke fikk høre om beklagelsen i 1995.

- Den nådde aldri ut til mange av dem som trenger det mest - de som har en negativ innstilling til oss, sier tilsynsmann (DELKs øverste leder) Rolf Ekenes til Dagbladet.

- Hvorfor tok det 23 år å nå ut til alle?

- Det er opplagt noe vi må beklage. Vi ble for et par år siden gjort oppmerksomme på at det åpne brevet fra 95 ikke nådde ut til alle. De skal ha takk, sier tilsynsmannen.

- Veldig beklagelig

Dermed satte DELK i gang med å spore opp adressen til alle de 2300 elevene.

- Det var en formidabel jobb, sier Ekenes.

Han understreker at brevet ikke er framme hos alle mottakerne ennå, og at han derfor ikke vil gå i detalj om innholdet i beklagelsen nå.

- Hvor uheldig var praksisen som unnskyldes, for DELK?

- Det er ingen tvil om at den var veldig beklagelig; vi mistet mange flotte folk på grunn av den, sier Rolf Ekenes.

- Seint men godt

Elisabet B. Breen (63) gikk både barne- og ungdomstrinnet på DELKs skole, men meldte overgang til Den norske kirke kort tid etter at hun gikk ut. Hun mener beklagelsesbrevet kommer «seint, men godt».

EKS-ELEV: Elisabet B. Breen (63) gikk både barne- og ungdomstrinnet hos en DELK-skole. Det har gjort varig inntrykk. Foto: Privat
EKS-ELEV: Elisabet B. Breen (63) gikk både barne- og ungdomstrinnet hos en DELK-skole. Det har gjort varig inntrykk. Foto: Privat Vis mer

- Det er bra at de beklager, men jeg regner med at det skjer noe i fortsettelsen av dette. Det er viktig at mennesker med sår også får snakke med profesjonelle - som ikke er «innafor», dvs. i menigheten. Dernest er det viktig at DELK oppfordrer folk til å ta kontakt selv, sier Breen til Dagbladet.

Selv var hun selvstendig og kritisk, og klarte seg bra etter skolen. Hun har jobbet som lærer, teolog og ungdomsprest, og er i dag pensjonist.

- Var praksisen på skolen så problematisk som den framstilles?

- Den var et stort problem, og mange endte opp uten skikkelig skolegang. Mye pensum ble ikke brukt, sier 63-åringen.

Pugging istedenfor norsk

Hver skoledag ble innledet med en time og ett kvarter med kristendom. Elevene fikk høre om, men ikke lese verkene av Ibsen, Bjørnson og andre «ugudelige» navn.

- Isteden var det pugging av Luthers lille katekisme og Pontoppidan. Sistnevnte inneholdt rundt 750 spørsmål som var helt gresk for oss. Når man gjør det hver skoledag i ni år, blir det 3000-4000 timer. Noen brukte vesentlig mer, fordi de måtte bruke av leksetida til pugging, på bekostning av norsk, matte og de andre fagene, sier Breen.

Hun forteller at hun ofte har kontakt med eks-elever som sliter den dag i dag på grunn av det de gjennomgikk på skolen.

- Noen har traumer, fysiske, psykiske og nevrologiske skader på grunn av mobbing fra lærerne. Jeg har i ettertid skjønt at den var mye mer omfattende enn det jeg fikk med meg.

Flere av medelevene fikk også sterk helvetesangst.

- Det var mye snakk om å være «innafor» eller ikke - det vil si himmel eller helvete. Mange salmer inneholdt ord som «straff», «helvete», «pine» og «jammerdal», sier 63-åringen.

- Helt fremmed

Selv følte Breen seg isolert fra samfunnet da hun gikk ut fra skolen.

- Jeg følte meg helt fremmed i verden. Jeg kom med skjørt og fletter da jeg skulle begynne på videregående, og tenkte «Hva skjer nå?». Jeg brukte ti år på å jobbe med tankene på forkynnelsen, sier hun.

FOREGANGSSKOLE: Elisabet B. Breen trekker fram Ryenberget skole i Oslo som eksempel på at DELK har tatt lærdom av fortida. Foto: Kimsaka / Wikimedia Commons
FOREGANGSSKOLE: Elisabet B. Breen trekker fram Ryenberget skole i Oslo som eksempel på at DELK har tatt lærdom av fortida. Foto: Kimsaka / Wikimedia Commons Vis mer

63-åringen er sterkt kritisk til at friskoler som DELK ikke var underlagt mer kontroll fra myndighetene.

- De burde kommet på besøk, sett hvordan det var. Og de voksne skulle ha fulgt bedre med, sier hun.

Breen understreker at hun også har gode minner fra tida i DELK, fikk venner for livet, og at samholdet i menigheten var sterkt.

- Og mye er forbedret siden jeg var elev - de har tatt lærdom av fortida, og voksne har tatt ansvar. Endringer i DELK-skolen startet allerede for 40 år tilbake og har skutt fart de siste 20. For eksempel er Ryenberget skole (i Oslo, red.anm.) i dag veldig bra på forebygging av mobbing og rangerer blant de beste i byen.