Frikjennelse for drap

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Torsdag falt en oppsiktsvekkende frikjennelsesdom i Nedenes tingrett. Sønn og datter sto tiltalt for å ha stukket sin far i hjel mens han lå på Arendal sykehus i desember i fjor. Den dreptes kone og andre datter var tiltalt for medvirkning til drapet. Det hersket verken tvil om overlegg eller faktum. Likevel ble alle frikjent.
  • Bakgrunnen var farens mangeårige vold, terrorisering og misbruk av familien. Kort tid før drapstidspunktet hadde han både truet med å ta livet av tre av barna og kona og vist dem våpen. En enstemmig rett fant derfor at ingen av de fire opplevde at de hadde noe alternativ. Faren for eget liv var så stor at drapet må betegnes som nødverge.
  • Det er liten tvil om at familien til den drepte har levd i et helvete. Dommen reiser imidlertid en rekke prinsipielle spørsmål: Hvorfor så ikke familien det som et reelt alternativ å koble politi og myndigheter inn, men fant å måtte ta loven i egne hender? Betyr dette at Norge, som ikke har dødsstraff, tillater at enkeltmennesker utfører drap i stedet for å la rettsapparatet straffe illgjerningsmannen? I så fall har dommen åpnet for blodhevn.

Det er også tankevekkende at retten ikke fant å erklære de fire skyldige i tiltalen og samtidig gi dem en symbolsk straff. Da ville ikke dommen kunne mistenkes for å legitimere drapet etisk, slik jusprofessor Ståle Eskeland hevder at den nå gjør. Antakelig så ikke retten dette som et realistisk alternativ, fordi minstestraffen er så høy som seks års fengsel, noe som bør være et tankekors for de politikerne som stadig roper på høyere minstestraff.

  • For bare tre måneder siden fant imidlertid en annen tingrett det mulig å gi fire års fengsel til en mann som var tiltalt for å ha skutt sin kamerat mens denne sto med ei øks over ham og truet med å drepe ham. Dommen er anket. Det bør også denne bli.
  • Henvisningen til nødrettparagrafen fører inn i et så uklart juridisk rom at en oppklaring er tvingende nødvendig. Liv-saken på 1980-tallet, der en kvinne ble frikjent etter å ha tatt livet av sin mann mens han sov, førte til at Stortinget grep inn og endret juryordningen for å hindre at noe liknende skulle gjenta seg. Det har det nå gjort. Vi regner med at verken politikere eller påtalemakt er seg sitt ansvar mindre bevisst nå enn for 20 år siden.