Frikjent etter ti års kamp

- Jeg har mistet barndommen til mine to sønner. Den vil verken de eller jeg få tilbake. Men nå har jeg noe å bygge på, sier 37-åringen foran oss. Han er nettopp blitt renvasket etter ti år med mistanker, beskyldninger, siktelse, dom, soning og kamp for gjenopptakelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Juryen kom inn etter en håndfull minutter. De ti edsvorne hadde ingenting å diskutere på juryrommet i går:

På forhånd hadde aktor, konstituert statsadvokat Bjørn Rudjord, nedlagt påstand om full frifinnelse. Og lagdommer Agnes Nygaard Haug hadde instruert dem til å si nei på skyldspørsmålet.

Savner sønnene

37-åringen har i dag en ledende stilling i et datafirma, er samboer og har en datter på tre år.

- Uten familie, venner og min tidligere arbeidsgiver ville jeg ikke ha overlevd, sier han.

Savnet av sønnene er det verste nå. Han har møtt begge to på gata opp gjennom åra. Yngstemann kjenner ham ikke igjen. Men det gjør den eldste:

- Første gang jeg så ham, hadde det gått fire år. Han var blitt åtte. Men han kjente meg igjen. Vi har noe å bygge på.

37-åringen anslår at han har sett sin nå 13 år gamle sønn fem- seks ganger siden marerittet startet.

- I til sammen 20 minutter, kanskje. Én gang har jeg fått lov til å stikke en presang til ham i dørsprekken.

- Med tanke på det som skjedde forrige gang i rettssalen, 4. mars 1992, ble opplevelsen i går veldig sterk. Forrige gang, da jeg ble dømt, raste verden sammen. I dag er noe av tilliten til samfunnet gjenreist, sier 37-åringen.

Bjugn-advokat

Han satt i fengsel i halvannet år, dømt for grove overgrep mot sin egen sønn.

Nylig løslatt, i september 1994, kom han i kontakt med advokat Christian Wiig.

Wiig hadde forsvart Ulf Hammern til frifinnelse i Bjugn-saken. I går vant Wiig fram igjen i en ny, alvorlig incestsak.

Sønnen var tre- fire år da faren angivelig misbrukte ham. Legen som slo fast at det hadde skjedd seksuelle overgrep, var alene om å undersøke gutten. Hans funn ble ikke fotografert. Og gjentatte forespørsler om å undersøke gutten på nytt, er blitt avslått av moren. Dette har vært av betydning for lagmannsrettens kjennelse om gjenopptakelse.

To andre momenter var også avgjørende:

Det såkalte avdekkingsarbeidet ved Nic Waals Institutt - og dommeravhøret med den eldste sønnen. Den svenske vitnepsykologen Lena Hellblom Sjögren har skrevet følgende om avdekkingen ved instituttet (oversatt):

«De gjentatte utspørringene over tid (...) gjør at muligheten for at barna skal ha kunnet gi korrekte opplysninger, er svært liten.»

Dårlig utspørring

Om dette sier lagdommerne:

«Det synes som om utspørrerne har tatt som utgangspunkt at barna bar på en hemmelighet som de var engstelige for å fortelle om (...) Det er benyttet utspørringsteknikker som må anses uheldige ut fra dagens kunnskap (...)»

Om dommeravhøret skriver Sjögren: «Spørsmålene har gått ut på å få bekreftelse på den eneste hypotesen man har testet, nemlig at (guttens navn - red.) har blitt utsatt for seksuelle overgrep av sin pappa.»

Lagdommerne er enige. De slakter dommeravhøret:

«Under enhver omstendighet må det i lys av dagens viten legges til grunn at et avhør hvor avhørsleder klart gir tilkjenne at hun vet at noen voksne har gjort noe (...) og hvor (guttens navn - red. anm.) tross tydelig uvilje presses og lokkes til å gjenta noe han tidligere har sagt (...), har beskjeden bevisverdi.»

Vil ha forsoning

Lagdommerne konkluderte med at bevis-svakheten skapte så mye tvil at saken burde prøves på nytt. De la også til grunn at konas mistanke om overgrep kom på et tidspunkt da ekteparet var i ferd med å gå fra hverandre, og samværsrett var et aktuelt tema.

Nå håper oslomannen på forsoning:

- Jeg håper barnas mor nå respekterer det retten har sagt: At jeg aldri har gjort guttene mine noe.

ENDELIG FRIFUNNET: Etter ti år ble den incestdømte mannen frifunnet i går. Ekskona har hele tiden nektet ham å treffe sønnen. Bildet av gutten (i forgrunnen) er fem år gammelt. Det har mannen fått via slektninger.