Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fristen gått ut i Makedonia

De albanske opprørerne fikk frist på seg til klokka 12 i dag med å trekke seg tilbake. Hvis ikke vil myndighetene avslutte fredsmeklingen, trappe opp kampene og full krig kan bryte ut i Makedonia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Konflikten i Balkans nye kruttønne fortsatte i natt spiralen mot full borgerkrig.

- Med mindre rebellene trekker seg tilbake til sine tidligere posisjoner innen klokka 12, vil vi ikke lenger lytte til vestlige meklere. Da er heller ikke en offensiv utelukket, truer forsvarsminister Vlado Buckovski.

Våpenhvilen fra 5. juli ble ettertrykkelig brutt søndag, og siden da har kampene rast i området rundt Tetovo - Makedonias nest største by og den uoffisielle hovedstaden til det albanske mindretallet. Fra sine posisjoner i fjellområdene rundt Tetovo har geriljaen inntatt landsbyer og angrepet militære installasjoner inne i byen. Flere militærposter i området er overtatt av opprørerne.

Nato beskyldes for rebell-samarbeid

Kampene fortsatte i natt, og militærposisjonene ved fotballbanen ble beskutt fram til klokka 02. Fem sårede ble brakt til Tetovo-sykehuset i løpet av natta.

I går spredte urolighetene seg til hovedstaden Skopje hvor makedonerne er lei av det albanske opprøret. Flere hundre personer gikk berserk i gatene og angrep flere vestlige ambassader og satte fyr på biler som tilhørte FN og OSSE.

- Nato er ikke vår fiende, men de er en god venn av våre fiender, sier regjerings-talsmann Antonio Milososki.

Skopje-opprøret retter seg mot de vestlige landene som ifølge makedonerne har tatt albanernes side i konflikten. I februar startet kampene i Makedonia hvor det albanske mindretallet slåss for sosiale og politiske rettigheter. De utgjør rundt tredelen av Makedonias to millioner innbyggere, men myndighetene fastholder at albanerne har nok rettigheter og at opprørerne bare er ute etter å splitte landet.

Rebellene lar seg ikke skremme

Ifølge myndighetene koordinerer vestlige meklere innsatsen med de albanske opprørerne.

- Alt hva vi har fryktet har vist seg å stemme. De internasjonale representantene har et nært samarbeid med UCK. Dette er åpent og offentlig samarbeid mellom internasjonale meklere og rebellene, fastholder Milososki.

Nato avviser makedonernes påstander om at de skal ha skaffet forsyninger til albanske militærstyrker i Kosovo.

- Nato har ikke gitt - og ville heller ikke gitt - materiell eller moralsk støtte til disse gruppene, insisterer generalsekretær Lord Robertson i Nato.

Makedonia har nå stengt grenseovergangene til Kosovo. Om ikke rebellene ler av myndighetenes ultimatum om å trekke seg ut innen klokka 12, så har de neppe lagt på sprang heller. Regjeringa har stilt liknende krav tidligere, men militærstyrkene deres anses som for svake til å virkelig true opprørerne. I stedet for å overgi seg, truer rebellene med å erobre hele Tetovo.

- Dersom det er nødvendig å rykke inn i Tetovo for å beskytte innbyggerne, vil vi gjøre det, sier kommandant Leka, sjef for geriljaens 112. brigade til nyhetsbyrået Reuters.

HETSER VESTEN: Demonstranter kaster stein mot den amerikanske ambassaden i Skopje. Pentagon opplyser at de har en militærstyrke ved flyplassen i Skopje som er klar til å rykke inn.
FØLER SEG SVIKTET: Makedonerne mener at det internasjonale samfunnet har tatt side med albanerne. Her går de løs på en FN-bil i Skopje.
PÅ FLUKT: Snezana Ivanova (39) protesterer foran parlamentet med barna sine. De ble drevet på flukt fra landsbyen Lesok da den mandag ble angrepet av albanske rebeller.
STÅR IMOT: Fra fjellsidene rundt Tetovo hagler det artilleri-ild. Denne politimannen forsøker å forhindre at posten hans skal få samme skjebne som mange av de andre posisjonene som er overtatt av opprørerne.
KREVER BESKYTTELSE. Hundrevis av makedonere på flukt demonstrerer foran parlamentet for å få prate med president Boris Trajkovski. Myndighetene rasler med sablene overfor de albanske rebellene, men er for svake militært til å utgjøre en skikkelig trussel.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media