Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fritt fram for helsefarlige sjefer

Helsefarlige og konfliktskapende ledere koster samfunn, næringsliv og organisasjoner enorme summer i form av sykepenger og dårlig økonomisk resultat. Men like fullt får de fortsette, eller de får nye, viktige jobber.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av TOVE KOLSET

- Psykopatene og de maktsyke har fått større spillerom i dagens ledermarked, mener hodejeger Per-André Ragdem Marum.

- Når de gode lederemnene trekker seg unna for å få bedre tid til familie og venner, kan det være lettere å vinne innpass for ledere med skjulte motiver. Min jobb er å finne de beste og avsløre de potensielt helsefarlige lederne, sier Per-André Ragdem Marum, rådgiver i lederrekrutteringsfirmaet Boyden.

Jakter på hode, hjerte og sjel

Av OECD-landene ligger Norge på jumboplass når det gjelder å bruke ekstern rådgivning ved ansettelser.

- Jantelov og 'guttenklubben grei' preger fremdeles lederansettelser, men trenden går mot en mer profesonell prosess som vektlegger kultur og verdier. Egentlig er jeg ikke bare hodejeger, men også sjels- og hjertejeger, sier Marum.

Konsernoverlege i Kredittkassen Bjørnar Brændeland, som også er leder av Forum for psykososialt arbeidsmiljø i Norge, sier at større bedrifter kan ha nok kompetanse i egen stab, men at både mindre bedrifter, offentlig sektor og organisasjoner kan trenge ekstern bistand ved lederansettelser.

- Bedrifter vet ikke alltid hva de skal lete etter. Det kan få katastrofale følger å ansette feil leder, sier Brændeland.

Psykopaten lurer testen

Halvparten av norske bedrifter og nesten 90 prosent av rekrutteringsfirmaer bruker personlighetstester som et element i vurderingen av lederkandidater, viser en ny undersøkelse fra Norsk institutt for personalutvikling og administrasjon (NIPA). Kun fem personlighetstester tilfredsstilte NIPAs minimumskrav.

- En psykopat kan lett manipulere testen. Han er en dreven skuespiller, sier Brændeland.

Også Marum er skeptisk til de populære testene. En amerikansk undersøkelse viser at tester gir pålitelige svar i omtrent halvparten av tilfellene. Dersom tester kombineres med samtaler og praktiske oppgaver, øker påliteligheten til litt over 60 prosent.

- Tester må ses på som samtaleverktøy. Gjør du ikke en grundig analytisk jobb kan du ende opp med å ansette den mest karismatiske og sjarmerende kandidaten, sier Marum.

To typer farlige ledere

Brændeland deler de farlige lederne inn i to hovedkategorier:Psykopatene og de utrygge lederne.

Psykopatene mangler sosiale antenner, og vil aldri kunne bli gode ledere. Utrygt lederskap derimot er situasjonsbestemt; det er faktorer i personens liv eller i bedriften som fører til helsefarlig lederatferd.

- Det er under stress og i kriser at lederens sanne jeg avsløres, sier Brændeland.

Marum mener det er lettere å avsløre farlig lederskap hos eldre enn hos yngre ledere.

- Vi kan sjekke flere kilder, og kan danne oss et bedre bilde av kandidaten, sier han.

Det kan være svært vanskelig å avdekke en leders virkelige motiver for å ønske en jobb.

- En psykopat vil selvsagt aldri innrømme at han søker en lederstilling for å misbruke makt, sier Marum.

Må fjernes

Høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner er ekspert i arbeidsrett. Hun har sett mange helsefarlige ledere, og har vært med å avsette dem.

- Medarbeidere med slike ledere må ta opp problemet så raskt som mulig. Gå flere sammen, prøv ikke å gjøre dette alene, er Bugge Fougners råd.

- Legg vekt på en ryddig og ordentlig prosess. Alle parter må være involvert. Vær konkret og skriv referater fra møter. Dersom situasjonen ikke blir bedre, er eneste mulighet å sette i gang en arbeidsrettlig prosess for å fjerne lederen, sier Bugge Fougner.

- Dessverre er det min erfaring fra rettsapparatet at selv om man har rett, så er det ikke alltid man får rett. Det er vanskelig å avsløre det dannede maktspill. Det kan være like klokt å bytte arbeidsplass, sier Brændeland.

Lederskole

Per-André Ragdem Marum peker på at det omtrent ikke finnes grunnleggende lederopplæring i Norge, bortsett fra i forsvaret og i speidern. Ledere trenger opplæring og de trenger en mentor. Ledere kan utvikle seg i helsefarlig retning hvis de ikke får korrektiver. Marum mener styrene har et stort ansvar.

- Ledelse innebærer daglige konflikter. La deg derfor ikke friste inn i ledelse for å få bedre lønn eller mer status, oppfordrer han.

Både Marum og Brændeland tror helsefarlige ledere blir avsatt raskere i næringslivet enn i det offenlige og i organisasjoner.

- Kravene til resultater er tøffere, og en dårlig leder klarer på sikt ikke å oppnå gode resultater. I næringslivet er det i tillegg vanligere at de ansatte evaluerer lederne sine, sier Brændeland.