Fritt fram

Det er ikke greit at politiet kaller en afrikansk mann for «monkey boy».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

EN UNG MANN fra Bodø ble i fjor tiltalt for å ha kalt en politimann «homo». Nylig frikjente Salten tingrett ham. Det heter i dommen at «ordet homo ikke lenger er et negativt ord i samfunnsdebatten». Altså ikke et skjellsord, men et verdinøytralt ord. Uansett hvilken seksuell legning politimannen har, må en offentlig tjenestemann tåle å bli kalt homo. Hadde retten kommet til motsatt konklusjon, ville det ha vært absurd.

LENGER UNNA et verdinøytralt ord enn «monkey boy» kommer man knapt. Oslo tingrett frikjente nylig en polititjenestemann som kalte en 22 år gammel afrikaner for nettopp «apekatt» og «tjener». I oktober 2006 ble mannen som er etnisk kenyaner plassert på glattcelle. En kvinnelig politibetjent reagerte på kollegaens uttalelse og tonefall. Oslopolitiet anmeldte sin egen mann til Spesialenheten for politisaker. Men retten lar «monkey boy» passere. Ifølge tingretten skal det mer til for at en uttalelse er straffbar.

POLITIMANNEN SIER at uttalelsen var en reaksjon på atferd, ikke en personkarakteristikk. Men tror retten av mannen merket denne distinksjonen? Retten legger også stor vekt på at politimannen har somalisk kjæreste og barn med en afrikansk kvinne. Hva har så hans forhold med ordene å gjøre? Dommen framstår som lettvint. OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) klager nå saken inn til Riksadvokaten. Leder Akhenaton de Leon spør:– Hvor godt kan man gjøre dårlig arbeid? For her har saksbehandlingen sviktes i mange ledd.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer