Fritt frem for rovfiske

Norsk kystvakt går på sparebluss, mens rovfiskere plyndrer matfatet i Barentshavet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TROMSØ (Dagbladet.no): Fisk for minst en milliard kroner omsettes svart hvert eneste år. Torsken blir fisket utenom kvote, lastet fra trålere til lasteskip i åpent hav, og siden fraktet til kontinentet. Uttaket av fisk blir ikke registrert og rovfiskerne sitter igjen med enorm fortjeneste. Hver fjerde torsk som tas i Barentshavet er nå ulovlig fanget. NRK Brennpunkt viste kveld hvordan norske og russiske selskaper samarbeider: Gamle norske trålere som er tatt ut av fiske, har fått russiske navn og er leid ut til russisk-registrerte selskaper.

Svart fisk

Norsk kystvakt har arrestert 60 russiske båter de siste 5 åra. En rekke av disse er eid eller drevet i samarbeid med norske selskaper. Ifølge Kystvakta er båter med norske eier-og driftsinteresser over-representert når det gjelder arestasjoner etter ulovlig fiske. Fiskeridirektoratet har iverksatt undersøkelser knyttet til eierforhold og drift.

- Dette er internasjonal «business», eierne kan sitte hvor som helst i verden og styre aktiviteten, sier Tor Glistrup i direktoratet.

- Omlastningen av «svart fisk» har stort omfang og foregår i «Gråsonen», ved Bjørnøya og i vernesonen ved Svalbard, sier Steve Olsen, sjef for kystvaktskvadron Nord.

Han mener miljøkrimininaliteten utgjør en alvorlig trussel mot fiskebestandene.

Blakk kystvakt

Men han mangler penger til kontroll, fordi Forsvaret bygger ned nærværet i nordområdene. En av konsekvensene er at heliopteret på et av kystvaktskipet KV Svalabrd - et sentralt virkemiddel i jakten på rovfiskerne - lenge har stått på land grunnet radarproblemer.

- Dessuten har vi ikke midler til mer enn 225 seilingsdøgn i året på båtene med størst rekekvidde. Samtidig har vi behov for tre nye skip for dekke kontroll-behovet, sier Olsen.

Pensjonert øverskommanderende i Nord-Norge, admiral Einar Skorgen, retter sterk kritikk mot resursbruken i Forsvaret.

- Det nytter ikke å ha skip hvis du ikke får seile. Kystvakten er uhyre viktig for å hevde norske lover og regler i Barentshavet, sier Skorgen til Dagbladet.

Mer marine

Han mener Norges tilstedeværelse i nord ikke samsvarer med de store verdiene i området. I tillegg til en slagkraftig kystvakttjeneste, vil han styrke marinen i Nord-Norge.

Skorgen peker på at oljeindustrien _ både fra øst og vest _ er på vei inn i Barentshavet.

Han mener det er feil å prioritere internasjonale operasjoner fremfor ressurskontroll og suverenitetshevdelse i nord.

- For meg blir det helt galt sett i lys av de oppgavene Stortinget har gitt Forsvaret. Tilstedeværelse i nord må være første prioritet. Operasjoner i NATO-sammenheng er også viktige men bør ikke gå på bekostning av å løse de primære nasjonale oppgavene.

TATT PÅ FERSKEN: Her blir fisketråleren Safir 2 tatt på fersk gjerning av norsk kystvakt tidligere i år. Båten fisket ulovlig i Barentshavet.
KRITISK: Admiral Einar Skorgen mener Kristin Krohn Devold prioriterer feil.