Fritt Irak på papiret

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  «Det irakiske folket har fått landet sitt tilbake,» sa en triumferende president George W. Bush mandag da maktovertakelsen i Irak av sikkerhetsgrunner ble framskyndet med to dager. Overgangsregjeringen til statsminister Iyad Allawi ble tatt i ed, og den amerikanskledede okkupasjonen ble formelt avsluttet. Spørsmålet er om det har skjedd så store forandringer i Irak, unntatt på papiret. -  Det irakiske folket er ikke så lettlurt, sier Hassan Nafaa som leder det samfunnsvitenskapelige fakultetet i Kairo.
  •  Det er USAs nye ambassadør i Irak, John Negroponte, som har den reelle makten i landet, sammen med general George Casey, øverstkommanderende for de amerikanskledede styrkene som fremdeles står i Irak. En FN-resolusjon har gitt disse soldatene internasjonal legitimitet, men det skurrer når det heter at irakerne skal ha «strategisk kontroll» over den multinasjonale styrken, mens styrken sjøl skal ha «operasjonell kontroll». I klartekst betyr det at det er amerikanerne som bestemmer.
  •  Selv om USA formelt ikke lenger er okkupasjonsmakt, legger ikke amerikanerne ned sine kontorer i Saddam Husseins gamle palassområde i Bagdad. Nå blir disse kontorene knyttet til USAs nye ambassade, den største i verden med over 900 ansatte. Formelt har de irakiske departementene fått sin suverenitet. 150 utenlandske «rådgivere», de aller fleste amerikanere, skal imidlertid fortsette i sine jobber i departementene, ifølge The Economist. Britene har sine «politiske kommissærer» i finans- og forsvarsdepartementet, australierne sitter i landbruksdepartementet. I de andre regjeringskontorene skal amerikanere passe på at alt går som det skal.
  •  Statsminister Allawi vet utmerket godt at han i lang tid framover vil være avhengig av amerikanske soldater. Uten USA vil hans lille og mangelfullt utrustede hær være maktesløs mot godt bevæpnende motstandsgrupper. Irakerne har på langt nær fått landet sitt tilbake, uansett hva den amerikanske presidenten måtte mene.