Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Frivillige hjalp skadde ungdommer - ambulansene ble stående

«Et paradoks», mener 22. juli-kommisjonen.

MASSIV REDNINGSAKSJON:  Redningsaksjonen etter terroraksjonene 22. juli får mye ros av 22. juli-kommisjonen, men de påpeker at ambulansene ikke kjørte ned til Utvika Camping med en gang, mens frivillige hjalp skadde ungdommer. Foto: Adrian Øhrn Johansen
MASSIV REDNINGSAKSJON: Redningsaksjonen etter terroraksjonene 22. juli får mye ros av 22. juli-kommisjonen, men de påpeker at ambulansene ikke kjørte ned til Utvika Camping med en gang, mens frivillige hjalp skadde ungdommer. Foto: Adrian Øhrn Johansen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mens frivillige sivile hjalp skadde ungdommer ved Utvika Camping 22. juli, kjørte ikke ambulansene ned til campingplassen fordi området ikke var klarert.

«Et paradoks», mener 22. juli-kommisjonen.

Klokka 18.14 ringte flere personer til AMK-sentralen og ba dem sende ambulanser til Utvika camping, men først klokka 19.03 fikk første ambulanse beskjed fra AMK om å ta seg ned til campingplassen, ifølge 22. juli-komisjonens rapport.

- Stort heltemot - Det framstår som et paradoks for kommisjonen at AMK betraktet området ved Utvika Camping som utrygt for innsatspersonell, mens de frivillige trosset farene og reddet ungdommene. De frivillige viste ved det stor omsorg og stort heltemot, skriver kommisjonen i rapporten som ble offentliggjort i dag.

Kommisjonen mener helseinnsats på usikre skadesteder må diskuteres, på tross av hovedregelen om at helsepersonell ikke skal rykke ut til et åsted før det er klarert.

De presiserer at mener helsepersonell har en handlingsplikt når liv og helse står på spill.

Generelt får imidlertid redningstjenesten mye skryt i rapporten.

Flere tusen involvert Kommisjonen mener at organisering og ledelse av den store helse- og evakueringsinnsatsen på Utøya var imponerende, og at akuttbehandlingen fungerte bra på tross av begrenset plass og trang atkomst.

De framhever at helse- og redningstjenesten satt på stor prøve, og at flere tusen mennesker var involvert i redningsaksjonen etter terrorangrepene, den største redningsaksjonen i Norge i nyere tid.

Særlig mener kommisjonen at redningsarbeidet på sykehusene fungerte bra.

Kapasiteten på Ullevål ble aldri utfordret, ifølge rapporten, og Ringerrike sykehus får ros for å ha god traumekomepetanse til å være lokalsykehus.

- Dette illustrerer hvor viktig det er at også mindre sykehus har kompetanse til å motta, og yte stabiliserende behandling til pasienter med alvorlige skader, skriver kommisjonen i rapporten.

Kommunikasjonsproblemer I rapporten peker kommisjonen også på sambandsproblemene mellom nødetatene.

- Sambandet mellom ambulanseenhetene, og mellom helsetjenesten og politiet, fungerte tidvis dårlig, heter det i rapporten.

De framhever at et oppsto misforståelser mellom politi og helsepersonell i forbindelse i forbindelse med utrykning til landsiden ved Utøya, men skriver i rapporten at de ikke har kommet helt til bunns i hvorfor disse misforståelsene oppsto.

I tillegg mener kommisjonen at det er nødvendig med en gjennomgang av IT-systemet for AMK-sentralene.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media