Front mot front i asylpolitikken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen fører nå en asyl- og flyktningpolitikk som SV er totalt uenig i. Hvordan skal de bli enige om Soria Moria II? Skal de starte med dissens?

Da Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete la fram Soria-Moria-regnskapet før sommerferien, forsikret de at de er enige om hovedlinjene, og at deres høyeste ønske å fortsette partnerskapet, eller ekteskapet, som Navarsete kalte trepartssamarbeidet. Men når det gjelder asyl- og flyktningpolitikken ble forholdet rett og slett brutt da SV tok dissens på store deler av innstrammingspolitikken i fjor. Siden har Ap med støtte av Sp styrt asylpolitikken med hard hånd. SV har hektet seg av og fordømmer innstrammingene som nå kommer på løpende bånd fra arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen fra sidelinja. På landsmøtet i vår slo SV fast at innstrammingene som ble varslet høsten 2008 og som nå følges opp, skritt for skritt, må reverseres. In your dreams, tipper jeg Ap svarer.

For snart fire år siden lovet Ap, Sp og SV en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. De ville i større grad ta hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefalinger, het det i Soria Moria-erklæringen. Men det ble fort strid om innholdet bak honnørordene. SV ville at FNs anbefalinger skulle legges til grunn så å si uansett, mens daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen ville ha handlefrihet og ikke følge FN-råd slavisk.

Etter en 2008-sommer med rekordtilstrømning av asylsøkere til landet, og rekordmålinger for Frp, meldte grasrota i Ap inn til partiets hovedkvarter at her måtte det tas grep. Asylpolitikken var uten styring, var en utbredt oppfatning hos partiets lytteposter. Stoltenberg tok grep. I begynnelsen av september annonserte han og arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen en serie innstrammingstiltak. Men SV tok dissens på åtte av de 13 punktene. Enigheten fra Soria Moria sprakk totalt. Stoltenberg forklarte at tydelig uenighet var bedre enn et utvannet kompromiss. Kristin Halvorsen gjorde det klart at her gikk grensa for SV. Det ble for drøyt å ikke ta hensyn til råd fra FNs høykommissær, sa hun.

For regjeringen minus SV slo fast at norsk flyktning- og asylpolitikk skal fastsettes av norske myndigheter, og i hovedtrekk samsvare med praksis i sammenliknbare land. Med andre ord, hvis de svenske og danske regjeringene – som for tiden ikke er rødgrønne – strammer inn, må Norge gjøre det samme for å unngå å bli invadert av asylsøkere.

På sitt landsmøte i Bergen i vår slo SV fast at "et minstemål er at anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger UNHCR følges." i asylbehandlingen.

Men bakgrunn i den nære historien er det ingen grunn til å tro at SV får gjennomslag for dette kravet i Soria Moria II. Heller ikke dette: "SV vil jobbe for en forbedret familiegjenforeningspolitikk slik at familien raskere kan leve sammen i Norge." Regjeringen minus SV har allerede levert tiltak som går motsatt retning.

For en ukes tid siden varslet Dag Terje Andersen at personer som har lovlig opphold i Norge og som ønsker å forene seg med ektefelle og eventuelle barn her, må vente med å søke i fire år. I praksis betyr det seks år på grunn av lang saksbehandlingstid, påpeker NOAS, som mener regjeringen har krysset en grense i asylpolitikken. Her gjøres livet vanskeligere for mennesker som norske myndigheter har gitt opphold i Norge.

Og 1. juli varslet Dag Terje Andersen at regjeringen vil åpne for å returnere asylsøkende barnefamilier til Hellas, dette til tross for advarsler fra en rekke humanitære organisasjoner som følger asylfeltet. SVs nestleder Audun Lysbakken var omgående ute og tok avstand fra beslutningen. Det siste utslag av det Dagsavisen på lederplass kaller en stygg asylpolitikk, er politiets registrering av asylsøkerbarn som har utviklet seg til å bli en type avhør. Dette er en praksis Dag Terje Andersen sterkt advarte mot da han var sjef i Norsk Folkehjelp. SV-representant Akhtar Chaudhry kaller praksisen uakseptabel og forventer at Andersen rydder opp.

Hvis de rødgrønne skulle gjenta bedriften fra 2005 og sikre fortsatt flertall, må de bli enige om en ny plattform for de fire neste åra. Etter dissensen i fjor har SV overlatt asylpolitikken til Ap. I konkurranse med et fremadstormende Frp er det knapt tenkelig at Ap vil reversere den strenge asylpolitikken partiet nå har meislet ut og setter ut i livet. Hva gjør SV? Håper at rødgrønne velgere sier stopp og gir SV drahjelp i forhandlingene med Ap? Eller godtar de at Ap styrer asylpolitikken mot at de får hånda på rattet i energi- og miljøpolitikken? Uansett blir Soria Moria II trolig langt rundere i formuleringene enn dagens erklæring. Det betyr harde kamper i regjeringen og stortingsgruppene de neste åra. Og kanskje nye dissenser.