- Froskedød varsler ny masse-utryddelse

Jordens frosker sliter. Det er et dårlig tegn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet.no): Den omfattende froskedøden vi nå er vitne til, kan være et tegn på at jorda er inne i sin sjette masseutryddelse, skriver forskerne David B. Wake og Vance T. Vredenburg i journalen PNAS.

MASSEUTRYDDELSE:

Forskerne er enige om fem store masseutryddelser:

• 443 millioner år siden, mellom Ordovicium og Silur:  Utryddet blant annet skjell og trilobitter.

• Sent i Devon, for 364 millioner år siden. Varte i mellom 500 000 og 15 millioner og utryddet livsformer i havet.

• Slutten av Perm, for 251 millioner år siden. Den største. Utryddet 96 prosent av alle sjødyr, 70 prosent av alle landdyr, og beredte grunnen for dinosaurene.

• Slutten av Trias, for 200 millioner år siden. Utryddet 20 prosent av alle sjødyr og det meste av landdyr og store amfibier.

• Slutten av Kritt, for 65 millioner år siden. Utryddet 75 prosent av alle arter, inkludert dinosaurene.

• Mange forskere mener vi nå er inne i en sjette masseutryddelse, fordi tapet av biologisk mangfold er så stort. Andre mener det er vanskelig å sammenligne det som skjer i dag med det som skjedde i forhistorien.

Kilde: Wikipedia

Amfibienes historie på jorda går to - tre hundre millioner år tilbake i tid. Selv om amfibiene har klart seg gjennom fire store masseutryddelser før, ser det paradoksalt nok ut til at klimaendringer og menneskelig aktivitet er i ferd med å ta knekken på dyrene. Det er nå det virveldyret som er sterkest truet. Så mye som en tredel av de 6300 amfibieartene på jorda står i fare for å forsvinne, og man er bekymret for mer enn halvparten av alle frosker, viser et søk i IUCNs rødliste.

Norske forskere ser det samme.

- Vi er inne i den sjette masseutryddelsen. Dyrearter dør nå ut i en hastighet tilsvarende den gangen for 65 millioner år siden, da en meteor traff jorda og dinosaurene døde ut, sier daglig leder Rune Aanderaa i paraplyorganisasjonen SABIMA, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold.

Sårbare

De fleste amfibier lever i tropiske strøk på små og avgrensede områder. De har fuktig, tynn hud og lever i nærkontakt med både jord, luft og vann, noe som gjør dem ekstra sårbare for klimaendringer, naturinngrep og forurensing. I tillegg er en spesiell type sopp, chytridiomycosis, direkte årsak til at mer enn 200 arter er utryddet. Mer kunnskap om denne soppen vil ikke bare hjelpe amfibiene, men også menneskene, hevder de amerikanske forskerne. De ønsker å kartlegge hvordan soppen sprer seg fra art til art og hvordan den forårsaker død.

Både Sierra Leone yellow-legged frog og den karakteristiske gule og svarte corroborree-frosken i Australia er blant artene som er utrydningstruet som følge av klimaendringer og soppinfeksjon

- Vi - menneskene - har det kanskje bra nå, men disse dyrene har det verre. Spørsmålet er egentlig om vi kommer til å ta signalet før det er for seint. Budskapet fra amfibiene er at vi kanskje har veldig liten tid til å unngå en potensiell masseutryddelse, skriver de amerikanske forskerne i en pressemelding fra San Francisco State University.

- Froskedød varsler ny masse-utryddelse

Et symptom 

Også i Norge står amfibiedyr på den nasjonale rødlista over truede dyrearter. To av de tre froskene og begge salamandertypene våre er i faresonen. I Norge er ikke chytrid et problem. Det som tar knekken på froskene er forurensing, utsatt fisk, drenerte og gjenfylte dammer og ynglesteder.

Rådgiver ved Direktoratet for naturforvaltning, Lars Løfald, deler bekymringen over verdens frosker.

- Vi har jo store utryddelse av arter for tida, det har vi også hatt tidligere. Det er flere forklaringer på hvorfor. Jeg kan ikke si om vi står foran en masseutryddelse eller ei, men når trusselen mot amfibiene er så verdensomspennende, kan det tyde på at det ikke står så bra til som det vi ønsker, sier han.

NTNU-zoolog Dag Dolmen mener at menneskene er i ferd med å grave sin egen grav.

- Det som skjer med froskene er et symptom på tilstanden til jorda. Amfibiene står i en mer utsatt posisjon enn pattedyrene, og det går fortere i nedoverbakke med dem enn med andre. Men i neste omgang er det vi som står for døra, mener han.

Det er ikke sånn at alt vil bli borte, sier Rune Aandraa i SABIMA.
 

- Da meteoren traff for 65 millioner år siden, ble nesten alt borte, men ikke alt. Men vi mennesker er mest tjent med at naturen virker som den gjør i dag. Ellers går både samfunnsstruktur, matproduksjon og vannrensing i dass. Det er alvor, ingen tvil, sier han.

Berger norsk frosk

Men det finnes håp. Akkurat nå jobber regjeringen med ny naturmangfoldlov som skal sikre mot tap av flere arter i Norge. Internasjonalt jobber forskere med å finne en kur mot soppen som dreper frosk. Og i Arendal er en liten frosk i ferd med å bli berget.

Damfrosken er det mest truede virveldyret i Norge, ifølge den nasjonale rødlista. Det lille brunflekkede krypet er også truet i resten av verden, og finnes bare i noe sånt som 50 individer, melder Direktoratet for naturforvaltning. I to år har den hatt sin egen handlingsplan, og nå begynner det å gi resultater.

Fylkesmannen i Aust-Agder har fjernet fisken i et større tjern og gravd noen små nye gytedammer. Nå er det observert frosker i det store tjernet. I fjor sommer viste undersøkelser at det allerede da var kommet unge frosker inn i flere av de nye dammene.

- Bestanden i kjerneområdet er dermed styrket, og det er i dag langt flere damfrosker enn det som har vært registrert de senere åra. Handlingsplanen har så langt vært meget vellykket, og den viser at det gjennom enkle tiltak nytter å bedre situasjonen for trua arter, sier rådgiver hos fylkesmannen i Aust-Agder, Katrine Skajaa Gunnarsli, til Direktoratet for naturforvaltning.

Men damfroskens situasjon er fortsatt utrygg.

- Først sommeren 2009 vil vi få vite i hvilken grad de unge froskene vil ta i bruk de nye dammene også til gyting, sier Gunnarsli.

Flere miljønyheter på Dagbladet.no/miljo.

Vil du logge inn før du fortsetter?

Det koster ingenting, men det hjelper oss med å tilby deg en bedre leseropplevelse.

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer