Frp: - Innvandrere vil koste staten verdier tilsvarende Oljefondet og statens aksjer i Statoil SSB: - Tallene tolkes feil

- For statsfinansene er det eldrebølgen som er hovedproblemet, sier SSB-forsker.

FRP-LEDER: Siv Jensen. Foto: Jacques Hvistendahl
FRP-LEDER: Siv Jensen. Foto: Jacques HvistendahlVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Statistisk sentralbyrå (SSB) meldte torsdag at veksten i antallet innvandrere til Norge aldri har vært større.

Og Arbeiderpartiets innvandrings- og integreringspolitiske talskvinne Lise Christoffersen sa til Dagbladet at hun ikke er bekymret over de nye tallene.

- Jeg registrerer at arbeidsinnvandringen øker fra europeiske land. Dette følger av EØS-avtalen, og for Ap er dette en villet politikk, som det er bred enighet om på Stortinget. Selv om antallet innvandrere øker, er det ingen grunn til å dramatisere dette, sa Christoffersen.

Frp-utspill Frp kontaktet i går formiddag Dagbladet, med spørsmål om Siv Jensen kunne kommentere sakene.

- Jeg er skuffet over at Ap er så tydelige på at dette er en villet og ønsket politikk, for konsekvensene er dramatiske, sier Frp-leder Siv Jensen.

- Hvis man legger SSBs beregninger til grunn, og utviklingen fortsetter, så vil Jens  Stoltenberg og regjeringen ha brukt opp hele verdien av oljefondet og verdien av Statoil-aksjen i løpet av fem år, sier Jensen til Dagbladet.

- Hva baserer du dette på?

- Det er SSB som har brutt dette ned og Finansavisen som har skrevet om det.

Korrigerte Da Dagbladet intervjuet Jensen i går var hun på reise og hadde ikke dokumentasjonen tilgjengelig. Da Dagbladet kontaktet Frps kommunikasjonsavdeling, for å få bakgrunnsmateriale for Jensens uttalelse, korrigerte de partiledelerens utsagn.

- Det riktige skal være at hvis innvandringstilstrømmingen fortsetter i samme tempo i fem år til, så vil det på sikt koste staten mer enn dagens verdi av oljefondet og statens aksjer i Statoil, sier André Kolve, kommunikasjonsrådgiver i Frp, til Dagbladet.

Frp viser til Finansavisens sak 13. april, hvor de gikk gjennom SSBs rapport «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring» fra i fjor og om omtalen av denne. I artikkelen het det:

«Ikke-vestlige innvandrere og deres barn utgjør i dag omlag 7,5 prosent av Norges befolkning. Når Finansavisen bruker SSBs anslag på hvordan denne gruppen påvirker statsfinansene, kommer vi til påløpte og fremtidige kostnader på nesten 1.200 milliarder kroner. Legg sammen kostnadene for de som allerede er kommet og for de som vil komme hvis dagens innvandringstakt fortsetter, og man finner at ikke-vestlig innvandring på dagens nivå vil komme til å koste over 4000 milliarder kroner. Det tilsvarer verdien av «Oljefondet» pluss verdien av statens aksjer i Statoil».

SSB: - Feiltolker Dagbladet lot Erling Holmøy, seniorforsker i SSB, som sammen med Birger Strøm har utarbeidet den omtalte rapporten, lese Jensen og Frps uttalelser. Han mener tolkningen deres ikke blir helt riktig.

- Det trekkes til dels helt andre konklusjoner av våre beregninger enn det vi selv har gjort, skriver han i en e-post til Dagbladet.

- Vår konklusjon er at innvandring, slik vi hiittil har sett, ikke har så stor effekt på den offentlige budsjettbalansen på lang sikt. For statsfinansene er det eldrebølgen som er hovedproblemet, skriver han.

- Generelt gjør aldringen det nødvendig å øke skattene og/eller kutte noe av offentlig velferd fremover, uansett innvandring. Da vil alle norske innbyggere, også innvandrerne, bli mer «lønnsomme» for staten enn de er i dag, skriver Holmøy.
- Uansvarlig
Frp mener uansett at noe må gjøres med innvandringen.

- Vårt poeng er at dette er uansvarlig og ikke bærekraftig. Utviklingen må stoppe og vi har ambisjoner om å gjøre det, sier Siv Jensen.

- Hvordan skal dere gjøre det når SSBs tall viser at det er sterk arbeidsinnvandring fra EU-land som er en av de største årsaken til innvandringsveksten?

- Kostnadsberegningene er primært knyttet til ikke-vestlig innvandring. De viser utfordringene med lav deltakelse på arbeidsmarkedet, at de har kort oppholdstid i arbeidsmarkedet og at de har en tendens til å gå raskere over på trygdeytelser, det er en lang rekke utfordringer.

Rundt halvparten av innvandringen til Norge siden 2007 har vært arbeidsinnvandring, og de største gruppene har kommet fra Polen, Sverige og Litauen, slår SSB fast.
Fordeler Holmøy mener ren arbeidsinnvandringen isolert sett har gitt økonomisk vekst.

 - Høy arbeidsinnvandringen er en av de viktigste enkeltfaktorene bak veksten i norsk økonomi de siste årene. Rendyrket arbeidsinnvandring har opplagte fordeler, ikke bare for innvandrerne, men også for flertallet av de som fra før bor i Norge. Men hvis innvandrerne blir her, vil de få barn og bli gamle. Da blir også deres bidrag til offentlige utgifter og inntekter mer likt gjennomsnittet. Det viktigste vil være hvor lenge de forblir yrkesaktive, skriver han i e-posten til Dagbladet.

Arbeidsinnvandringen sank faktisk noe i 2012 og fordelt på verdensdeler var økningen i innvandringen i 2012 størst fra Afrika, med 2700 flere innvandrere. Somaliske statsborgere sto for størsteparten av dette. For statsborgere fra Europa som helhet var det en ned­gang i innvandringen til Norge på nær 4800, mens det var en økning fra Asia på rundt 900, heter det i SSBs økonomiske analyse.

SSB-forsker Holmøy gir Frp rett i at innvandrere i disse gruppene kan svekke statsfinansene i større grad enn de europeiske arbeidsinnvandrerne.

- Det er riktig at innvandrere fra lavinntektsland i Afrika, Asia og Latinamerika i gjennomsnitt koster mer for staten enn andre individer. Bedre integrering av disse er viktig og bør være mulig. Men det det er store forskjeller innad i gruppen. Og begrunnelsen for å gi opphold til flyktninger  er ikke økonomisk gevinst for Norge, skriver Holmøy.

Trygdeeksport På spørsmål fra Dagbladet om det er velferdssystemet, og ikke innvandringen i seg selv, som kan gi økonomiske utfordringer i framtida, svarer Siv Jensen:

- Vi mener at vi må se på hvordan vi kan begrense omfanget av eksporten av velferdsytelser fra Norge. Det er mye som må gjøres samtidig her. Og vi mener at tiden er kommet for å gjøre det. Og vi må i hvert fall ikke lukke øynene for de betydelige utfordringene dette gir.

SSB-forsker Holmøy sier «trygdeeksport er et potensielt stort problem».

- Det kan få et langt større omfang enn vi har sett hittil, skriver Holmøy og viser til Brochman-utvalget.
- Gjennomsnittsnordmannen er ulønnsom SSBs beregninger av innvandringskostnadene har for øvrig blitt forsøkt nyansert fra ulikt hold.

Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet skrev i fjor blant annet: «Det SSB har regnet på, er hvor lønnsomme arbeidsinnvandrernes barn og barnebarn blir for offentlige kasser, dersom arbeidsinnvandrerne blir i Norge. (...) I så fall blir de ulønnsomme for offentlige kasser, fordi gjennomsnittsnordmannen allerede er ulønnsom.» Og: «Det er et problem at velferdsstaten ikke er fullfinansiert, bl.a. fordi vi da må tære på en ikke fornybar ressurs. Men det er misvisende å kalle dette et innvandringsproblem. Det er et generelt problem, som vi bør gjøre noe med.»