I FORHANDLINGER: Hans Andreas Limi (Frp) og regjeringspartiene har fått kritikk for sitt arbeid med den kommende skattereformen. Kritikken gjelder både den sosiale profilen, ønsket om å skjerme såkalt arbeidende kapital og framdriften. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
I FORHANDLINGER: Hans Andreas Limi (Frp) og regjeringspartiene har fått kritikk for sitt arbeid med den kommende skattereformen. Kritikken gjelder både den sosiale profilen, ønsket om å skjerme såkalt arbeidende kapital og framdriften. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Frp blånekter for at du må betale for de rikes skattelette

Men Hans Andreas Limi (Frp) vil ikke garantere for kvaliteten på offentlige tjenester.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Påstandene til ekspertene er ikke riktig, det er ikke mannen i gata som kommer til å få regninga for disse skattelettene, sier Frp´s finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi til Dagbladet.

Fredag skrev Dagbladet at eksperter er kritiske til regjeringspartienes arbeid med den kommende skattereformen.

Kritikken, som også har blitt fremmet av opposisjonen, gjelder både den sosiale profilen, ønsket om å skjerme såkalt arbeidende kapital og framdriften.

- En gjennomsnittlig skatteyter vil måtte betale i form av høyere skatt på arbeidsinntekt i dag eller i framtiden, høyere avgifter eller dårligere offentlige tjenester, sa NHH-professor Jarle Møen til Dagbladet.

Vil effektivisere I en skisse til forlik på arbeidende kapital, foreslår Høyre og Frp å på sikt fase ut formuesskatt på arbeidende kapital i sin helhet. I 2016 vil formuesskatten gi 12 milliarder kroner i inntekter for staten. Men Limi avviser at det er den gjennomsnittlige skatteyteren som må betale for skattelette for de rike.

- Hvordan skal dere dekke inn de tapte inntektene?

- Ved å effektivisere offentlig sektor. Norsk økonomi må tilpasse seg at oljeboblen har sprukket. Vi har levd godt på høye inntekter, men nå er de offentlige utgiftene for høye. I budsjettene vi har lagt fram siden 2013 har vi hatt store skatte- og avgiftslettelser og reduksjoner i statens utgifter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil ikke bruke ordet «garanti» - Men med kutt i statlige utgifter, så har vel Møen rett i at tjenestene blir dårligere?
 
- Det er ingen motsetning mellom effektiv drift og god kvalitet.

- Kan du garantere at kvaliteten ikke vil gå ned?

- Jeg vil ikke bruke det uttrykket. Men man kan ha høy kvalitet på offentlige tjenester samtidig som man bruker mindre penger.

- Hvor mye av de 12 milliardene skal dekkes inn?
 
- Det kan jeg ikke svare på nå, men for Frp er det ikke en forutsetning at reformen skal gi staten samme inntekter som i dag.

- Hvor i offentlig sektor skal dere effektivisere?

- Ett eksempel, som vi dessverre ikke fikk flertall for å stortinget, er  å omorganisere kemnerne. Det ville vi spart 400 millioner kroner på.

- Det fikk dere ikke flertall for, hva annet?

- Vi har mye på gang. Man kan ikke se på ett enkelt titlak, man må se på totaliteten. Regjeringen tar dette alvorlig og har fokus på mer effektiv drift.

Økt byråkrati Før valget i 2013, lovte Frp at de skulle gå til krig mot det stadig voksende byråkratiet dersom de kom i regjering. Men for ett år siden, kunne TV2 fortelle at det ikke hadde gått helt etter planen.

Tallene viste da at byråkratiet hadde vokst dobbelt så raskt, som da Jens Stoltenberg og de rødgrønne styrte landet.

I løpet av Siv Jensens første år som finansminister fikk Norge 3464 nye ansatte i den kategorien Frp kalte for byråkrater, og i tillegg blir det stadig flere direktorater.

- Du sier dere skal finansiere skattekutt med innsparing i offentlig sektor, men byråkratiet øker?

- Vi har prioritert politi- og justissektoren med flere stillinger, og styrket områder som har vært forsømt. Men vi vil få ned det offentlige byråkratiet. Blant annet har vi innført en effektiviseringsreform i statlige virksomheter, med pålagt innsparing på 0,7 prosent per år.