Frp-demning brister i Oslo

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når tidligere byrådsleder i Oslo Michael Tetzschner åpner for at Frp bør inn i byråd sammen med Høyre og KrF, er en viktig skanse tapt. Tetzschner var etter valget i 1995 Høyres hvite ridder som satte sin stilling inn på å holde Frp borte fra makten i Oslo. Han trosset politiske tyngdelover og voldsom intern strid i Høyre. Hans parti var splittet mellom lokallag som var henholdsvis for og imot å samarbeide med Frp. Tetzschner var fastere i fisken i sin motstand mot Frp enn partileder Jan Petersen og partiets stortingsrepresentanter fra Oslo. Den turbulente høsten endte som kjent med at Frp bidro til opprettelsen av et Ap-byråd under Rune Gerhardsens ledelse. Oslo Høyre valgte i realiteten å frasi seg makt, for å bevare sin sjel.

Nå har Tetzschner inntatt en mer pragmatisk holdning. «Frp har de fire siste åra vist seg som et stabilt støtteparti for byrådet. I valgkampen i 1995 sto Frp blant annet fram med krav om innvandrerregnskap, og vi fikk flere utspill med innvandrerfiendtlige undertoner», sier Tetzschner til Dagbladet som begrunnelse for sitt nye syn. Han bekrefter på mange måter at Carl I. Hagen langt på vei har lyktes i sitt forsøk på å gjøre partiet stuereint ved å renske ut partiets verstinger. Det bør imidlertid ikke herske noen tvil om at Frp fortsatt nører opp under fremmedfrykten i sin jakt på velgere og makt, og at Høyre fortsatt burde holde partiet på armlengdes avstand.

Men fristelsen til å samarbeide med et parti som er like glad i å kutte i offentlige tjenester og velferdstilbud, er åpenbart for stor. Nå er det skolebarn i Oslo øst som skal betale prisen ved at byrådet foreslår å legge ned fire skoler som er særdeles viktige for både barna og deres nærmiljøer.

Det kan se ut som om partiet Venstre overtar rollen som vaktbikkje mot for sterk høyrepolitikk i hovedstaden. Men partiets protest mot Frp blir lite verd hvis det ikke kan bidra til et annet alternativ i samarbeid med Ap og SV. Et mellomparti er nå en gang et mellomparti og bør ut fra den politiske situasjonen kunne velge å samarbeide både til høyre og venstre. Partinavnet tilsier hvor partiet nå bør lene seg.