UENIGE:  Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) og partifelle Bård Hoksrud diskuterer sammen før en spørretime i Stortinget i Oslo. På Frps landsmøte denne uka, blir det trolig mer diskusjon mellom de to.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
UENIGE:  Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) og partifelle Bård Hoksrud diskuterer sammen før en spørretime i Stortinget i Oslo. På Frps landsmøte denne uka, blir det trolig mer diskusjon mellom de to.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Frps landsmøte 2017

Frp-ere går mot egen statsråd i datastrid - ber folk bruke huet sjøl

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) får motbør fra partifeller på Stortinget i sitt ønske om seks måneders lagringstid for IP-adresser. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Før de kom i regjering, var Frp sterkt kritisk til det såkalte datalagringsdirektivet.

Nå kan en ny personverndiskusjon skape temperatur på Frp-landsmøtet denne helga.

Partiet går nemlig inn for å øke lagringstiden for IP-adresser til 6 måneder, noe justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) er blant forkjemperne for.

Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) vil gjøre det han kan for at forslaget blir strøket fra partiprogrammet i løpet av landsmøtehelga.

- Jeg er veldig uenig med Amundsen. Dette handler om hvilket samfunn man vil ha og hvilken tilgang til informasjon man ønsker at staten skal ha, og for noen som er opptatt av at staten skal være liten, slik Frp er, er det veldig bekymringsfullt at noen ønsker å åpne for den type lagringstilgang, sier Hoksrud.

Fra 21 dager til seks måneder

IP-adressen din er et nummer du får tildelt når pc-en eller mobilen din blir koblet på nett.

Med dette nummeret kan politiet spore internettaktiviteten din tilbake i tid, noe som ventes å forenkle jakten på kriminelle.

I dag lagres IP-adressen til folk i maks 21 dager, mens det nå er foreslått at tiden skal økes til et halvår.

Hoksrud er prinsippielt i mot forslaget, som han mener utfordrer personvernet.

- Det er viktig for meg å si klart og tydelig fra om at det er mange i Frp som har ryggmargsrefleksen fortsatt, og som er bekymra for den type «overvåkning», sier Hoksrud, som understreker at han bruker ordet i gåseøyne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortingsrepresentanten er bekymret for at informasjonen kan misbrukes hvis den havner i feil hender.

Mistenkeliggjør alle

Han er dessuten kritisk til at hvem som helst skal kunne bli overvåket på denne måten - uavhengig av om politiet mistenker at de har gjort noe galt.

- Hvis man har mistanke om at noen gjør noe kriminelt får man tillatelse gjennom rettsapparatet til å drive overvåkning, så man har fortsatt muligheten. Jeg ønsker heller at politiet skal jobbe mer målrettet mot dem de har mistanke om, sier Hoksrud.

Samtidig som Frp går inn for å programfeste en slik lagring av IP-adresser, har KrF fremmet forslag om det samme i Stortinget.

Hoksrud er bekymra for en utvikling hvor personvernet stadig utfordres med argumenter om kriminalitetsbekjempelse - og mener det er viktig å se det store bildet i debatten.

- Jeg er redd for at det, hvis man først starter å åpne opp, fort kommer saker som vil vise at man kunne kommet enda lenger hvis man bare hadde hatt enda mer lagringstid. Jeg er bekymret for at det er starten på noe mye mer omfattende, sier Frp-politikeren.

Splittet i spørsmålet

Spørsmålet splitter partiet - og i landsstyrets innstilling til program har hele 13 av 36 personer varslet at de deler Hoksruds syn.

Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad er blant Hoksruds støttespillere, av samme prinsippielle grunn.

- Hvis du ønsker et 100 prosent trygt samfunn kan du overvåke hver enkelt innbygger. Det tror jeg ingen ønsker. Så vil mange si at det er en utopisk tanke og at det her bare er snakk om lagring av IP-adresser i seks måneder, men ethvert sånt tilfelle er en start på den veien, sier han.

Sørtrønderen sammenligner spørsmålet med debatten om datalagringsdirektivet, som Frp var i mot.

- Det er klart at det er vanskelig å argumentere mot et trygghetsargument, men jeg håper at også folk bruker huet litt sjøl og gjør seg opp en mening om hvorvidt det er en retning vi ønsker at samfunnet vårt skal gå i, sier Bjørnstad.

- Jeg tror det kan bli veldig jevnt, sier Bjørnstad om voteringa på landsmøtet.