Frp har hatt landsmøte og trimmet troppene

foran høstens kommunevalgkamp. Partiet har

ambisjoner om fortsatt økende oppslutning og et nytt rekordvalg. Målet er å vinne langt flere enn

de 13 ordførerne partiet har i dag. Oppskriften

er politisk gjenkjennelighet, mer enn politisk

fornyelse. Partiet står samlet under Siv Jensens ubestridte ledelse, og alt tyder på at generasjonsskiftet i Frp’s ledelse har vært vellykket. Meningsmålinger viser at 90 prosent av Frp’s velgere mener hun gjør en god jobb som partiformann.

Etter ett år som partileder framstår Siv Jensen som så trygg på sin posisjon at hun har hentet fram igjen partiets største attraksjon, Carl I. Hagen, og gjort ham til partiets nye eldregeneral. Det er et fornuftig trekk. Hagen har åpenbart sin politiske gjennombruddskraft i behold. Partiet trenger

dessuten en sterk profil som kan løfte arven etter John Alvheim, og gjenreise eldrepolitikken som partiets store fanesak.

Landsmøtet har igjen vist at partiet er kommet kraftig på etterskudd i klimapolitikken. Frp’s årelange og sterke skepsis til faresignalene fra FNs klimaforskere, har plassert partiet på sidelinja i debatten. Fra denne posisjonen forsøker partiledelsen å kaste seg på ulike politiske løsninger som har til felles at de skal medføre minst mulig ubehag for folk flest i Norge. Det medfører bl.a. at Frp øker avstanden til de partiene Frp ønsker å samarbeide med. Mange ser en sammenheng mellom partiets manglende troverdighet i miljøpolitikken og en tendens til fallende oppslutning på meningsmålingene.