- Frp gjør barn til en handelsvare

Frp kritiserer regjeringen for å byråkratisere barnevernet. Regjeringen svarer.

- GIR DEBATT: Henriette Westhrin (SV), statssekretær i barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, sier at de åtte millioner kronene departementet skal bruke på å administrere barnevernsløftet, vil sikre økt oppmerksomhet og debatt i kommunestyrene. Foto: Dagbladet
- GIR DEBATT: Henriette Westhrin (SV), statssekretær i barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, sier at de åtte millioner kronene departementet skal bruke på å administrere barnevernsløftet, vil sikre økt oppmerksomhet og debatt i kommunestyrene. Foto: DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Audun Lysbakken sa til Dagbladet i høst at regjeringen arbeider aktivt mot byråkratisering i barnevernet. Men når nye, friske 240 kommunale barnevernsmillioner skal fordeles i 2011, må kommunene søke fylkesmannen for å få penger til nye stillinger, meldte TV2 i går.

Denne søknadsprosessen koster omlag åtte millioner kroner, noe som tilsvarer 13 nye barnevernsansatte.

- Dette er helt feil forvaltning av pengene. Jeg tror de åtte millionene bare er en liten del av pengene til byråkrati, kommunenes utgifter til søknadsarbeid og behandling er ikke inkludert i den summen. Når vi vet at det kommunale barnevernet er underfinansiert og trenger flere kroner, må det gå an å gjøre det på en helt annen måte, sier familiepolitisk talskvinne i Frp, Solveig Horne, til Dagbladet.

Frykter for barnevernet Horne mener midlene heller burde vært gitt direkte til kommunene som øremerkede midler.

- Hvordan vil barnevernet se ut, hvis Frp vinner valget i 2013?

- Vi vil styrke det kommunale barnevernet og redusere det statlige barnevernet. Samtidig vil vi åpne opp for et mangfold innen barnevernet, der veldedige organisasjoner og private skal brukes ved siden av det offentlige. Hvert barn bør utløse en sum til kommunene, som de kan bruke til det beste for barnet det gjelder.

- Barnevernet trenger pengene direkte, og ikke gjennom et stort byråkrati. Jeg frykter for barnevernet i 2011, sier Horne.

Krever politisk behandling Statssekretær i barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Henriette Westhrin (SV), forsvarer ordningen til åtte millioner.

- Det er flere grunner til at vi ønsker en søknadsprosess. For det første sikrer det at vi får hele stillinger - hadde midlene vært fordelt på alle landets kommuner, ville det vært mange kommuner som kun ville fått midler til en kvart eller en halv stilling. For det andre får vi satt inn midlene der de trengs ved at fylkesmennene kan se et større bilde.

REAGERER: Solveig Horne (Frp) reagerer på at regjeringen bruker åtte millioner kroner til byråkrati, i stedet for å gi 240 millioner kroner direkte til kommunene. Foto: frp.no
REAGERER: Solveig Horne (Frp) reagerer på at regjeringen bruker åtte millioner kroner til byråkrati, i stedet for å gi 240 millioner kroner direkte til kommunene. Foto: frp.no Vis mer

- I tillegg er søknadsprosessen lagt opp slik at den krever en politisk behandling i kommunestyret. Det i seg selv har en verdi ved at barnevern kommer på den politiske dagsorden, sier Westhrin til Dagbladet.

- Hva sier du til Frp's forslag om å stykkprisfinansiere barnevernet og åpne opp for flere private aktører?

- Dette er klassisk Frp-politikk der man gjør barn til en handelsvare og setter en prislapp på dem. I tillegg øker det problemet med stadig flytting fra institusjoner som taper anbud, dette øker usikkerheten for barna, sier Westhrin.

- Oppsiktsvekkende Nils A. Røhne (Ap), ordfører i Stange kommune, er svært glad for de nye midlene til barnevernet, men mener at midlene heller burde vært gitt direkte til kommunene.

- Jeg lurer på hvorfor pengene ikke øremerkes og gis direkte til kommunene. Jeg forstår ikke at statsråden skal bruke åtte millioner på å få diskusjon om barnevern i kommunestyrene, sier Røhne til Dagbladet.

- Når man først har øremerket midler til barnevernet, er det på grensa til oppsiktsvekkende at de føler behov for at vi skal diskutere barnevern. Det sier det seg selv at vi gjør.

- Voksenopplæring Erling Segelstad, leder for Fagertun hybelhus og medlem av Barnevernpanelet som skal gi innspill til omleggingen av barnevernet, er ikke enig med sin sambygding Røhne.

- Jeg lever veldig greit med at tre prosent av de 240 millionene brukes til å administrere pengene. Det er bra at kommunene må argumentere for at barnevernet skal styrkes og at de må bruke krefter på å finne ut hvordan de skal gjøre det.

- Føringene som ligger til grunn er litt voksenopplæring for kommunestyrene, for at de skal forstå at barnevernet skal tas på alvor. Det er glimrende at ministeren krever det, sier Segelstad til Dagbladet.

- DISKUTERER ALLEREDE: Nils A. Røhne, ordfører i Stange kommune, sier at man ikke trenger å bruke åtte millioner kroner på å få kommunene til å diskutere barnevernet. Foto: Arbeiderpartiet
- DISKUTERER ALLEREDE: Nils A. Røhne, ordfører i Stange kommune, sier at man ikke trenger å bruke åtte millioner kroner på å få kommunene til å diskutere barnevernet. Foto: Arbeiderpartiet Vis mer

De friske 240 millionene skal videreføres også utover 2011, noe som står i rundskrivet fra departementet datert 5. november. Segelstad håper imidlertid at departementet kutter ut byråkratileddet fra neste år, slik at flere midler kan gå til barn som trenger det.

- Neste år bør de kvitte seg med byråkratiet og statsråd Audun Lysbakken bør følge opp med en oppfølgingspakke.

STØTTER REGJERINGEN: Erling Segelstad, leder for Fagertun hybelhus og aktiv debattant om barnevernet i Norge, mener de åtte millionene er vel anvendte penger, men ønsker at byråkratiet avvikles fra neste år. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet
STØTTER REGJERINGEN: Erling Segelstad, leder for Fagertun hybelhus og aktiv debattant om barnevernet i Norge, mener de åtte millionene er vel anvendte penger, men ønsker at byråkratiet avvikles fra neste år. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet Vis mer