Frp-Kallmyr vil ikke beklage tale: - Nevnte ikke USA heller, men har ikke fått protester derfra

Frp's Jøran Kallmyr tror ikke russiske myndigheter har sett hele talen hans, og håper de nå skifter mening.

TAR INGEN SELVKRITIKK: Men Jøran Kallmyr presiserer overfor Dagbladet at han takket alle som deltok i krigen mot nazistene. Foto/reporter: Fredrik N. Filtvedt / Torun Støbakk / Dagladet. Vis mer

Det har stormet rundt landets nye justisminister Jøran Kallmyr, etter at han 8. mai snakket om «frihet fra sosialisme».

Det har høstet kritikk fra både norsk venstreside og fra russiske myndigheter - som reagerer på at han ikke fikk plass til rosende ord om Sovjets innsats i andre verdenskrig, samtidig som justisministeren trakk fram trusselen landet utgjorde i den kalde krigen.

Mandag kveld snakket Kallmyr ut om kritikken i forbindelse med podkasten Kristiansen og Kolve på Lorry i Oslo.

- Jeg takket absolutt alle som deltok, og det gjelder ikke minst dem som kom fra Sovjet, argumenterte han fra scenen.

Dernest måtte han innrømme at han ikke takket Russland spesifikt i talen.

- Vi har både minnet dem som er gravlagt på Jørstadmoen og takket absolutt alle som deltok i kampen mot nazistene. Det gjelder ikke minst Sovjet, som gjorde en ekstraordinært stor innsats under krigen mot nazistene, med 10 millioner falne soldater og en kjempeinnsats da de friga Øst-Finnmark fra tyskerne. Det er vi evig takknemlig for, men det er også sånn at vi har planlagt en egen markering for å takke dem 25. oktober, sier Kallmyr til Dagbladet.

Han sikter til frigjøringsjubileet i Kirkenes i oktober, hvor norske myndigheter markerer at det er 75 år siden russerne frigjorde Øst-Finnmark.

- Du hadde altså ikke tid til en setning eller to til russerne på 8. mai?

- Det er altså slik at det alltid er vanskelig i en tale hvor mange man skal takke, for under andre verdenskrig er det så uendelig mange som skal takkes. Jeg takket absolutt alle som bidro, og ikke minst vil jo det da gjelde Sovjet og den innsatsen de gjorde, sier Kallmyr.

- Blasfemi

Det var i en passasje om den kalde krigen at justisministeren kom inn på opprettelsen av NATO - og "frihet fra sosialisme".

– NATO ble opprettet i skyggen av den gryende trusselen fra kommunistregimet i øst. Den kalde krigen var preget av ideologiske motsetninger. Demokrati mot diktatur. Frihet mot kommunisme og sosialisme. Men også av trusselen fra atombomba. For Norge var det ekstra nært fordi vi hadde bjørnen som vår nabo, sa Kallmyr foran de oppmøtte på Jørstadmoen.

Det fikk den russiske ambassaden i Norge til å se rødt. De sendte en uttalelse natt til lørdag, hvor de omtaler justisministerens uttalelser som "blasfemi".

- Vi mener slike uttalelser er blasfemiske. Herr Kallmyr fant ingen takknemlige ord til de sovjetiske soldatene som frigjorde Europa og Norge fra nazismen, forvrengte Sovjetunionens rolle, krenket minnet til dem som kjempet mot fascisme uavhengig av deres politiske tilhørighet, skrev presseattaché Timur Chekanov.

NY JUSTISMINISTER: Jøran Kallmyr fra Frp er den siste i en lang rekke av justisministre i regjeringen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
NY JUSTISMINISTER: Jøran Kallmyr fra Frp er den siste i en lang rekke av justisministre i regjeringen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Kallmyr sier han har forståelse for at russerne reagerte på uttalelsene som på det tidspunktet sirkulerte i norske medier, men tror ikke de hadde reagert hvis de hadde sett hele talen.

Håper de har annen mening

Den ble publisert på regjeringens sider lørdag, i samme tidsrom som e-posten fra russiske myndigheter.

- Jeg tror de baserte seg på det lille utklippet som ble vist i norske medier, og har ut fra det litt mer forståelse for deres reaksjon. Jeg håper at når de ser hele talen, har en annen mening, sier Kallmyr.

Han har også blitt kritisert fra norsk politisk venstreside, hvor Ap's Anniken Huitfeldt er blant dem som er støtt fordi han trekker likhetstegn mellom sosialisme og kommunisme.

Det har Kallmyr delvis beklaget - og sagt at han burde understreket at det var den sovjetiske sosialismen, eller Sovjet-kommunismen, han mente var en trussel for vesten.

Det er uklart om det får Russland til å se på talen med blidere øyne.

Da Dagbladet konfronterte statsminister Erna Solberg (H) med kritikken fra Russland lørdag, stusset hun over kritikken fra ambassaden.

Forvirring fra Erna

Hun mente russerne, dersom de hadde sett hele talen, ville fått med seg at den inneholdt «en tydelig understreking og takknemlighet til russerne.»

Uttalelsen har skapt forvirring. Det er nemlig ingen tydelig takk til russerne i talen, og Solberg sier mandag det samme som Kallmyr; nemlig at det var implisitt.

- Erna har sagt at du tydelig takket russerne i talen. I manuset på regjeringens side gjør du jo ikke det. Har du gitt Erna feil inntrykk om din egen tale?

- Vi hadde et punkt i alle talene, hvor vi takket alle som bidro til at Norge ble frigjort, og jeg tror nok alle skjønner at vi også da takket Russland, sier Kallmyr til Dagbladet mandag.

- Er du kritisk til mediedekningen?

- Mediene må få skrive om det de vil. Jeg tror nok med fordel vi også kunne vært raskere med å legge ut hele talen, og det er et av erfaringspunktene jeg skal ta med meg videre, for jeg tror mye av misforståelsene kunne vært unngått da.

- Men når russerne reagerer, ser du ingen grunn til å beklage, unnskylde, eller gjøre noe?

- Jeg vil bare presisere overfor dem at vi er evig takknemlig for deres innsats, også her i Norge, sier han.

- Håper virkelig ikke det

Kallmyr sier han håper at saken ikke vil få negative konsekvenser for frigjøringsjubileet seinere i høst.

Da feirer norske myndigheter at det er 75 år siden russerne frigjorde Øst-Finnmark, med et eget arrangement i Kirkenes. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov er blant gjestene.

- Jeg håper virkelig ikke det. Vi har et behov for å takke russerne for den ekstraordinære innsatsen de bidro med både i Norge og ellers, sier han.

- Oppsummert: Du tar ikke kritikk?

- Jeg skulle gjerne hatt enda mer tid til å takke alle sammen, men det er nesten litt sånn i taler om andre verdenskrig, at ingen nevnt ingen glemt. Det var mange andre som ikke ble nevnt også, derfor sa vi "alle", sier Kallmyr.

Det samme poenget gjentok han overfor publikum på Lorry mandag kveld, da han litt sleivete påpekte følgende, til spredt applaus fra de oppmøtte:

- Jeg nevnte ikke amerikanerne heller, men jeg har ikke fått noen protester derfra, sa han.

Han understreket også at talen skulle være både en tale for frigjøringsdagen og veterandagen. Da er det naturlig å trekke linjer utover andre verdenskrig, og til spenningen mellom Russland og vesten under den kalde krigen, mente han.