Senterpartiet:

- Frp lar forbrytere gå fri

Emilie Enger Mehl mener at soningskøen er borte fordi politiet mangler kapasitet til å etterforske.

POLITIET: Emilie Enger Mehl, justispolitisk talsperson i Senterpartiet, gir regjeringen skylden for en ressurssituasjon som fører til at politiet ikke makter å følge opp anmeldelser. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
POLITIET: Emilie Enger Mehl, justispolitisk talsperson i Senterpartiet, gir regjeringen skylden for en ressurssituasjon som fører til at politiet ikke makter å følge opp anmeldelser. Foto: Gunnar Ringheim / DagbladetVis mer

- Justisministrene til Frp og regjeringen liker jo å skryte av at kriminaliteten er gått ned og at soningskøen er blitt borte, sier Emilie Enger Mehl, justispolitisk talsperson i Senterpartiet, og fortsetter:

- Men det er en slags selvoppfyllende profeti når lovbrytere slipper å sone fordi politiet ikke har fått nok ressurser til å tiltale dem.

- Det er et paradoks at forbrytere går fri når Frp, som ønsker å framstå som et parti for lov og orden, har styrt Justisdepartementet med sine fem justisministre siden 2013, sier Sp-representanten som er medlem av Stortingets justiskomité.

Politiets årsrapport

I Politiets årsrapport for 2018 går det fram at politiet ikke overholdt saksbehandlingsfristen i voldtektssaker, ungdomssaker og voldssaker med særskilt frist.

«Dette henger dels sammen med økte restanser i politiet som følge av produksjonstap som oppsto i forbindelse med politireformen. Få restanser, og særlig få gamle restanser, er en forutsetning for kort saksbehandlingstid. Flertallet av politidistriktene nådde ikke de fastsatte målene for restanser for ikke påtaleavgjorte saker i 2018 (mål for antall saker som er under etterforsking).»

Ifølge årsrapporten økte saksbehandlingstida for oppklarte seksuallovbrudd fra 171 dager i 2017 til 208 dager i 2018.

Negativ balanse

Emilie Enger Mehl poengterer at demokratiet bygger på balanse i rettsstaten:

- Nå er det en negativ balanse - politiet, domstolene og kriminalomsorgen er mer eller mindre i krise fordi alle tre sektorer er i en veldig vanskelig økonomisk situasjon.

- Omfattende sentraliserende reformer er iverksatt eller planlagt uten at de sees i sammenheng. Resultatet er at politiet ikke har god nok kapasitet, som betyr at etterforskning av voldtekter og annen alvorlig kriminalitet tar unødig lang tid, eller blir henlagt selv med kjent gjerningsmann.

- Risikoen for å bli tatt for eksempelvis innbrudd, identitetstyveri eller promillekjøring har mange steder blitt lavere etter politireformen, sier Emilie Enger Mehl.

- Vi har utfordret regjeringen gang etter gang på politiets vanskelige arbeidsforhold ute i politidistriktene. Politifolk forteller at de er for få på vakt, de klarer ikke å være tilstrekkelig til stede lokalt eller å følge opp anmeldelser. Svaret fra regjeringen så langt har vært at vi må vente til politireformen har satt seg, sier hun.

20 milliarder til politiet

Justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr svarer at Senterpartiets politikk ville ha ført til dårligere trygghet for barn og unge i Distrikts-Norge.

POLITIREFORMEN: Justisminister Jøran Kallmyr mener at det største problemet med politireformen er at den ikke er blitt gjennomført for lenge siden. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
POLITIREFORMEN: Justisminister Jøran Kallmyr mener at det største problemet med politireformen er at den ikke er blitt gjennomført for lenge siden. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

- Også jenter og gutter i Distrikts-Norge blir utsatt for utpressing og nettovergrep. Denne reformen er til for å sette alle landets politidistrikt i stand til å håndtere dagens kriminalitet, sier Jøran Kallmyr.

Frp-statsråden poengterer at regjeringen har satset enormt på politi.

- Bare i 2019 er det bevilget nærmere 20 milliarder kroner til politiet. Det er en økning på over fire milliarder kroner siden regjeringen tiltrådte, hvorav tre milliarder kroner er på politiets driftsbudsjett. Økningen er reell økning, beløpet er korrigert for pris- og lønnsjustering, mva. og pensjonsreform, sier han.

- Nødvendig omstilling

Justisministeren påpeker at bemanningen er økt med nesten 2800 årsverk, hvorav om lag 1650 er politiutdannede.

- Regjeringen er i rute for å nå målsettingen om to polititjenestepersoner per 1000 innbyggere i løpet av 2020, sier Jøran Kallmyr.

Han erkjenner at sektoren er i en krevende fase.

- Men reformen vil gi bedre polititjenester. Det største problemet med politireformen er at den ikke har blitt gjennomført for lenge siden. Verden og kriminaliteten endrer seg. Da må også politiet endre seg. Alternativet til politireformen er et politi som ikke henger med på kriminalitetsutviklingen. Det kan vi ikke akseptere, sier den nyutnevnte statsråden.

Og legger til:

- Så har jeg forståelse for at omstilling er vanskelig. Det er det alltid, og man vil alltid finne mennesker som er imot. De tilbakemeldingene skal vi ta med oss. Det betyr likevel ikke at vi ikke skal gjennomføre en helt nødvendig omstilling.

- For få på politivakt

Emilie Enger Mehl hevder at regjeringen ikke vil erkjenne at det er et ressursbehov.

- Vi har utfordret regjeringen gang etter gang på politiets vanskelige arbeidsforhold ute i politidistriktene. Politiet har for få på vakt, de klarer ikke å være til stede lokalt eller å følge opp anmeldelser. Svaret fra regjeringen så langt har vært at vi må vente til politireformen har satt seg.

- Nå går forbrytere fri fordi saker blir henlagt i stedet for å havne i rettsvesenet. Samtidig nedlegger regjeringen seks fengsler fordi det er få straffedømte som venter på å sone. Det burde ikke være så vanskelig å se sammenhengen, sier Sp-representanten.

Emilie Enger Mehl frykter en utvikling der kriminalitet som innbrudd, ran og familievold blir nedprioritert til fordel for nettbaserte lovbrudd.

- Jeg mener at avansert internettkriminalitet må betraktes som en ny politioppgave som krever nye ressurser som en følge av utviklingen, sier Emilie Enger Mehl.

Foreslår utredning

Stortinget har nå fått til behandling et representantforslag fra Senterpartiet om å be regjeringen nedsette et offentlig utvalg om en helhetlig gjennomgang av straffesakskjeden, for å utrede sammenhengen mellom ressurssituasjonen og framtidig kompetansebehov i politiet, domstolene og kriminalomsorgen.

I forslaget viser Emilie Enger Mehl til at det pågår store endringer i justissektoren.

- Regjeringen har gjennomført en strukturell reform i politiet som har ført til omfattende sentralisering og nedleggelse av 122 lensmannskontorer. I tillegg til politireformen planlegger regjeringen en reform i kriminalomsorgen og det er satt ned en domstolskommisjon som skal vurdere ny domstolsstruktur. Endringene i én etat påvirker de andre, men likevel er ikke reformene sett i sammenheng, påpeker Emilie Enger Mehl i begrunnelsen for forslaget.

- Hukommelsestap?

- Det kan virke som at Senterpartiet lider av hukommelsestap, sier Himanshu Gulati, Frp-medlem i justiskomiteen på Stortinget.

- Soningskøen fra Senterpartiets regjeringstid er nesten borte. Totalkriminaliteten har gått ned, men enkelte type krevende kriminalitetstyper øker kraftig, deriblant seksuallovbrudd og cyberrelatert kriminalitet. Endringene i kriminalitetstrendene, samt den omfattende politisvikten som ble avslørt etter 22. juli, er grunnen for politireformen, sier Himanshu Gulati.