<strong>PATRIOTER:</strong> Christian Tybring-Gjedde stemmer for «patriot-resolusjonen» på Oslo Frp's fylkesårsmøte i vinter. Resolusjonen er grunnlaget for det ideologiske skiftet Jensens eget fylkeslag ønsker - men som Jensen advarer mot. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PATRIOTER: Christian Tybring-Gjedde stemmer for «patriot-resolusjonen» på Oslo Frp's fylkesårsmøte i vinter. Resolusjonen er grunnlaget for det ideologiske skiftet Jensens eget fylkeslag ønsker - men som Jensen advarer mot. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Frp-patriotene gir seg ikke

Oslo Frp kjemper videre for en ideologisk dreining av partiet. Partileder Siv Jensen ga i sommer beskjed om at de som ønsker dette, befinner seg i feil parti.

Publisert

Oslo Frp har ingen planer om å gi seg i kampen om partiets retningsvalg, til tross for partileder Siv Jensens klare advarsler og ønsket fra andre fylkespartier om å legge dem ned.

Den såkalte «patriot-resolusjonen» vil bli fremmet inn mot landsmøtet. Hvis ikke den tas inn av resolusjonskomiteen, vil den likevel bli fremmet på landsmøtet.

Det bekrefter leder Geir Ugland Jacobsen i Oslo Frp til Dagbladet.

- Patriot-resolusjonen er vedtatt av Oslo Frp’s årsmøte, og spilt inn til landsstyret for videre behandling på landsmøtet. Forslaget uttrykker vårt ønske om en dreining i nasjonalliberalistisk retning for partiet, sier Ugland.

<strong>VIL HA ENDRING:</strong> Geir Ugland Jacobsen på vei inn på fylkesårsmøtet til Oslo Frp, der han både ble valgt til leder og fikk flertall for sin «patriot-resolusjon». Til venstre Karine Skaret, Siv Jensens politiske rådgiver. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VIL HA ENDRING: Geir Ugland Jacobsen på vei inn på fylkesårsmøtet til Oslo Frp, der han både ble valgt til leder og fikk flertall for sin «patriot-resolusjon». Til venstre Karine Skaret, Siv Jensens politiske rådgiver. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Nytt navn - samme innhold

Det var etter lokalvalget i fjor at Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant fra Oslo, lanserte på TV 2 at han ønsket en dreining av partiet i nasjonalkonservativ retning.

Reaksjonene var sterke - og kom raskt. Toneangivende stortingsrepresentanter som Roy Steffensen, Sivert Bjørnstad og Jon Helgheim varslet umiddelbart at de ikke støttet Tybring-Gjeddes linjeskift, og at det ville være et parti de ikke ønsket å være medlem av.

Samtidig slo partileder Siv Jensen og nestleder Sylvi Listhaug fast at partiets ideologi ligger fast.

Oslo Frp har siden den gang vedtatt «patriot-resolusjonen», som et uttrykk for denne dreiningen. I resolusjonen heter det at Frp skal bli et patriotisk fyrtårn i Europa.

Men Oslo-partiet bruker nå merkelappen «nasjonalliberalistisk» og ikke «nasjonalkonservativ».

- Vi mener «nasjonalliberalistisk» er mer beskrivende for den nye retningen. Det er selvfølgelig viktig å ha med «nasjonal», vi ønsker å sette Norge først. Det er i praksis en ny retning fordi dette også handler om hva man vektlegger innenfor partiets politisk opptrukne rammer. Dette handler både om retningen i strategi- og programarbeidet og om at partiet må framstå tydeligere i hverdagen, sier Ugland Jacobsen.

Listhaug: - Positivt

Nestleder Sylvi Listhaug leder programkomiteen i Fremskrittspartiet.

- Jeg registrerer at Oslo Frp nå har droppet begrepet «nasjonalkonservativ». Det er positivt. Når det gjelder de øvrige politiske synspunktene Oslo Frp tar opp, ønsker jeg å understreke at jeg opplever at vi alle mener at Fremskrittspartiet skal ha den velkjente friskheten og tydeligheten som alltid har vært Frp's varemerke, sier Listhaug til Dagbladet.

- Derfor jobber også partiet nå med å utvikle våre politiske løsninger til situasjonen vi er i - og vil møte - i den neste perioden. I det arbeidet har vi mange gode diskusjoner, og det skal vi ha fram mot landsmøtets programbehandling i 2021. Alle Frp-medlemmer er selvsagt velkommen til å delta aktivt i disse interne prosessene, sier Listhaug.

Hva er nasjonalliberalistisk?

Anders Ravik Jupskås er statsviter ved UiO og har skrevet doktorgrad om Fremskrittspartiet.

På spørsmål fra Dagbladet om hvordan begrepene «nasjonalkonservativ» og «nasjonalliberalistisk» defineres og eventuelt hva som er forskjellen på dem, svarer Jupskås følgende:

- Det er vanskelig å gi noen entydige og enkle svar på disse spørsmålene, som dessuten går rett inn i en pågående politisk debatt i Frp. Men helt generelt vil jeg si at Frp styrer etter liberalismen i økonomisk politikk og mer nasjonalisme i verdipolitikken, særlig på innvandrings- og integreringsfeltet.

Det er ifølge Jupskås en forskjell på grasrota og ledelsen i partiet.

- Lokallaget i Oslo, og særlig lederen, er mer opptatt av den nasjonalistiske delen, mens liberalismen ser ut til å være viktigere jo høyere i partiet du kommer. Ungdomspartiet har også en tydeligere liberalistisk profil, sier Jupskås.

Professor Bernt Hagtvet i statsvitenskap ved UiO sier følgende om Frp's eventuelt nye ideologiske drakt:

- Å si at partiet skal bli «nasjonaliberalistisk» i dag, må bety at Frp skal forsøke å kombinere en liberalistisk økonomisk politikk - hva det måtte bety i dages Norge - med «nasjonale verdier». Nasjonalisme i Norge har siden Wergeland og Bjørnson vært progressiv og liberal, i betydningen progressiv, kulturåpen og demokratiserende. Wergeland sto for eksempel for utstrakt religiøs toleranse og vennlighet overfor muslimer. Han ville blitt ekskludert fra dagens Frp, sier Hagtvet.

- Ugland Jacobsen skal få problemer med å innpasse den norske nasjonale tradisjon med Frp's fremmedfiendlighet og ytterliggående individualisme, noen vil si ren egoisme i Ayn Rand-tradisjonen. Frp vil si de vil «sette Norge først». Dette er en Trump-parodi og meningstomt i dagens Norge, avslutter professoren.

Jensen: - Alltid Norge først

Partileder Siv Jensen stemte imot resolusjonen på fylkesårsmøtet i vinter. Jensen satt ved siden av Christian Tybring-Gjedde, partiets andre stortingsrepresentant fra Oslo, som stemte for.

- Vi har alltid satt Norge og nordmenns interesser først, og det skal vi selvsagt fortsette med i åra som kommer, sa Jensen til Dagbladet.

- Hvis dette er så uproblematisk, hvorfor stemte du ikke for?

- Vedtaket handler om å ha en helt annen prosess enn den programprosessen Frp pleier å ha, som skal ledes av Sylvi Listhaug. Det er en åpen prosess som involverer alle lag i partiet. Jeg stemte mot av rent formalistiske grunner. Rent politisk tror jeg ikke det er noen uenighet i denne saken her, forklarte partilederen.

- Feil parti

Forsøket på et ideologisk skifte er gjentatte ganger slått ned av partiledelsen, seinest i Siv Jensens sommerintervju med TV 2.

- Det er noen enkeltpersoner som snakker om det høyt og tydelig, men det er ingen bred tilslutning til det i Frp - snarere tvert imot. Det er en bred oppslutning om vår ideolog og strategi, sa Jensen til TV 2.

På spørsmål fra TV 2 om det er fristende å gjøre som Carl I. Hagen gjorde med partiopprørere - å ekskludere dem - lo Jensen og sa at «alle må kjenne sin besøkelsestid og akseptere flertallsbeslutninger».

- Hvis de mener at det skal grunnleggende endringer til for partiet når et stort, stort flertall hegner om verdiene Frp tuftet på, så er de i feil parti. Frp er et liberalistisk folkeparti. Det har vi alltid vært, og det kommer vi fortsette å være i hvert fall så lenge jeg er leder for dette partiet, sa Jensen.

Men Oslo Frp gir seg altså ikke.

Opprop for eksklusjon

Patriot-resolusjonen og den ideologiske dreiningen fylkespartiet forsøker å få moderpartiet med på, er en del av bakgrunnen for et opprop i sommer fra tre fylkesledere om å legge ned hele Oslo Frp.

Fylkeslederne i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal sendte et opprop til de andre fylkeslederne i partiet, meldte Stavanger Aftenblad. Fylkeslagene i Viken og Trøndelag stilte seg også bak det.

- Når Oslo Frp utad fronter en annen politisk retning enn den landsmøtet har vedtatt, så bidrar Oslo Frp til en svært unødvendig splittelse i partiet, heter det i oppropet, som altså har støtte fra fem fylkeslag.

Ifølge kilder Dagbladet har snakket med, er det en klar forventning om at oppropet blir behandlet i sentralstyret eller landsstyret i forkant av landsmøtet.

«Konsekvensen kan bli at det blir startet en eksklusjonsprosess som kommer til å bli ekstremt medievennlig. I så fall er det nemlig de allierte til den tidligere partieieren, Carl I. Hagen, som ryker ut. Kanskje kan også Hagen selv bli presset ut av det partiet han har en stor del av æren for å ha bygget opp», skrev den rutinerte politiske analytikeren Aslak Bonde i Dagens Perspektiv i sommer.

Hagen-comeback

Dagbladet har stilt spørsmål til Fremskrittspartiet om hva som vil skje med fylkeslaget og stortingsnominasjonen, hvis oppropet blir tatt til følge. Partiet svarer at det vil være opp til sentralstyret.

Det er foreløpig ikke berammet noe sentralstyremøte i partiet, men det er et landsstyremøte allerede tirsdag neste uke.

Fremskrittspartiets vedtekter gir ikke noe svar på hvem som eventuelt styrer nominasjonsprosessen, hvis fylkeslaget skulle bli oppløst.

Carl I. Hagen - som støtter det ideologiske linjeskiftet - meldte seg i forrige uke på i kampen for å kapre tredjeplassen på listen. Samtidig ønsket han ikke å si at Siv Jensen skulle ha førsteplassen på lista, men presiserte at det var partilederen som skulle være på topp.

Siv Jensen er på valg på det utsatte landsmøtet til høsten, som foregår midt under budsjettforhandlingene på Stortinget. Jensen ønsker gjenvalg og det er foreløpig ikke lansert noen motkandidat.

I vinter ble Bergen Frp lagt ned på tilsvarende måte som fylkeslederne ønsker skal skje med Oslo, men Bergen er et lokallag og ikke et fylkeslag.

Fikk aha-opplevelse

Geir Ugland Jacobsen er klar på at den ideologiske dreiningen Oslo-partiet ønsker, er en forlengelse av det Tybring-Gjedde lanserte i fjor høst etter det dårlige lokalvalget.

- Christian Tybring-Gjedde tok opp tråden etter valget med det vi allerede jobbet med, han har vært der hele tida. Jeg fikk en aha-opplevelse i valget da jeg snakket mye med grasrota. Det kan man ikke gjøre nok av. Fra utallige velgere fikk jeg veldig klar beskjed om hva forventningene var, og at vi måtte være tydelige på å sette Norge først i mye større grad, sier Ugland Jacobsen, og fortsetter:

- Jeg tror det fortsatt er en veldig klar forventning blant velgerne om å ta bedre vare på Norge, så her må vi levere.

Hva betyr det å være nasjonalliberalistisk? Og hvordan skiller det seg fra dagens Frp-ideologi om å være et liberalistisk folkeparti?

- Vi mener Norge skal ta et langt skritt i retning av å gjøre oss uavhengige av FN, EU og EØS, forklarer Oslo Frp-lederen.

«Klimahysteriet»

Videre mener han at Frp har vært altfor slappe når det kommer til «klimahysteriet».

- Vi må bli mye tydeligere i klimasaken, det er god grunn til å være skeptisk til det vi kaller klimahysteriet. Det er forferdelig dyrt. I tillegg ødelegges uerstattelig norsk natur av vindturbiner, uten noen som helst berettigelse. Vi bygger karbonfangstanlegg og iverksetter andre klimatiltak for titalls milliarder, og donerer også vanvittige summer til samme formål i utlandet - mens andre land bygger kullkraftverk, sier Ugland Jacobsen.

- Samtidig spinkes og spares det på eldreomsorg, helse, skole, forsvar og andre primære offentlige oppgaver her hjemme, mens de offentlige forpliktelsene grunnet en svært kostbar innvandringspolitikk stiger eksponentielt, og allerede dreier seg om flere hundre milliarder kroner per år, hevder Oslo Frp-lederen.

Fremskrittspartiet har tidligere sett til Danmark for inspirasjon til et innvandringsregnskap, der flere utgiftsposter er med enn i de norske anslagene. Det danske finansdepartementet mener innvandring koster dem et sted mellom 40 og 50 milliarder kroner i året.

Kritiserer regjerings-Frp

Videre mener Ugland Jacobsen at Norge må være mye mer «kalkulerende på Norges rolle og bidrag internasjonalt».

- Nå er innstillingen at vi må gjøre «noe», nærmest uansett hva. Det er helt vilt! sier fylkeslederen.

- Når du etterlyser en endring i klimapolitikken, tenker du på hvordan Frp opptrådte i regjering?

- Vi satte ikke ned foten da vi satt i regjering, det er vesentlig. Den som tier samtykker: Enten er det klimakrise, eller så er det det ikke. Her må vi tørre å si at det ikke eksisterer noen menneskeskapt klimakrise. La oss heller bruke mer penger på akutte miljøutfordringer, og i hvert fall ikke ødelegge norsk natur og økonomi under påskudd av klimatiltak.

- Jeg skjønner at en regjering må fremstå samstemt i mange saker. FrP måtte derfor svelge mange kameler. Noen var definitivt i største laget, etter min mening. Det var helt riktig å gå ut av regjeringen da vi gjorde det. Kanskje burde vi gått tidligere. Vi står mye friere nå, og kan være frittenkende, tydelige og modige, slik våre velgere forventer.

Partiets sjel

Frp-nestleder Listhaug påpeker at Frp allerede har programfestet nei til EU og at partiet er kritisk til internasjonale organisasjoner over tid har fått mer makt - og Stortinget mindre.

- Som leder av programkomiteen har jeg ikke registrert noen stor debatt om dette, sier Listhaug.

- Helt siden jeg ble medlem av Frp på 90-tallet har vi vært opptatt av enkeltmenneskets frihet til å gjøre valg som passer best for seg og sine. Det å jobbe for norske interesser og verdier har alltid vært en del av sjelen til partiet, sier Listhaug.

- Vi skal tørre å stå alene og være politisk ukorrekte - når det er nødvendig. Vi skal være et tydelig parti basert på vårt ideologiske grunnlag gjennom mange år, og engasjere oss i lokale saker som folk bryr seg om, sier Listhaug, som avslutter med å si at hennes generelle holdning er at interne debatter i organisasjonen bør holdes internt.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer