Frp-staten må stanses

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fremskrittspartiet har avviklet sitt landsmøte med et massivt rop om regjeringsmakt. Den utfordringen gjør de andre partiene lurt i å ta på alvor. Etter høstens valg er det ikke utenkelig at Frp besetter regjeringskontorene, enten alene eller sammen med Høyre. Det innebærer også at Frp’s politikk kan bli satt ut i livet på bred front. Hvis noen fremdeles betrakter det som en fjern, teoretisk mulighet, bør de raskt tenke seg om. Frp og Siv Jensen har blikket stivt festet på regjeringsbygget, og lykkes de ikke nå, har partiet styrke og tålmodighet til å vente ytterligere fire år.

Etter landsmøtet framstår Frp som et modernisert parti med større grad av ansvarlighet. Partiprogrammet er mer avslepet og pragmatisk, og det er slutt på de mest åpenbare politiske kortslutningene. Det må likevel ikke få noen til å tro at det har skjedd fundamentale endringer i partiets politikk. Selv om innpakningen er bedre og de kosmetiske grepene raffere enn før, videreføres alle hovedlinjene i partiets politikk. I den grad det har skjedd endringer, er innvandringspolitikken blitt strammet inn og utfallene mot muslimer blitt mer hatske i tonen.

Frp er et parti i en konstant spagat. Ikke noe annet parti vil bruke mer offentlige midler på gode formål. Ikke noe annet parti vil senke skatter og avgifter mer. Denne illusjonen er bare mulig fordi partiet i sin propaganda skiller mellom skattebetalernes penger og inntektene fra oljevirksomheten. Dette doble regnskapet vil bli avslørt når inntektene fra olje og gass begynner å synke. Da er det knapt noen deler av Frp-politikken som er bærekraftige. Innvandringspolitikken kan også få langsiktige skadevirkninger fordi den bygger nye og større motsetninger mellom gamle og nye nordmenn. Frp ønsker ingen integrering, men assimilering og underkastelse. Partiet er helt blind for at et multietnisk samfunn krever noe av alle grupper, ikke bare av innvandrerne og deres etterkommere. Alt dette gjør det til en viktig oppgave å holde partiet borte fra regjeringsmakten. Med Frp og Siv Jensen ved roret, risikerer vi at Norge utvikler seg til et strengere og mer lukket samfunn.