DAGENS LOVER: Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari sier at dagens lover og regler gjelder fram til noe annet er vedtatt og iverksatt. Foto: Aftenposten / NTB Scanpix
DAGENS LOVER: Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari sier at dagens lover og regler gjelder fram til noe annet er vedtatt og iverksatt. Foto: Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Frp ut mot forslaget: - Man kan ikke plutselig få et flertall og lamme UDI

Flertall i stortinget for at domstoler bør beslutte om statsborgerskap skal tilbakekalles, i stedet for UDI. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I ettermiddag ble det kjent at Kristelig Folkeparti velger å støtte representantforslaget om at domstolene bør overta beslutningen om å tilbakekalle statsborgerskap fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Det er dermed flertall for forslaget på Stortinget. 9. februar er det planlagt høring for forslaget i Kommunal- og forvaltningskomitéen.

- Ingen har hatt problemer

I representantforslaget står det følgende:

1. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerskaploven § 26 annet ledd skal skje ved dom.»

2. «Stortinget ber regjeringen avvente saksbehandling av tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd fram til regelverket er endret.»

- Det er ikke overraskende at KrF støtter forslaget, men det er overraskende at Sp og Ap har fremmet det. Det lovverket og den praksisen vi har i dag ble vedtatt i 2005, og alle de partiene som nå fremmer det, bortsett fra MDG, stemte for praksisen vi vedtok i 2005, sier Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsmann i Frp, til Dagbladet.

Han legger til at Ap har regjert med den nåværende praksisen i åtte år, og at den nåværende regjeringen har regjert med den.

- Ingen av dem har hatt problemer med det. Så kommer det plutselig en enkeltsak og da vil de plutselig snu.

- Mener de at alt nå skal domstolbehandles?

Keshvari mener forslaget vil gjøre at det tar lengre tid å få behandlet sakene.

- Domstolenes ressurser blir i større grad bundet til disse sakene, de trenger også større kompetanse, for det er ikke de som har fattet vedtakene fram til nå. Det bryter norsk forvaltningspraksis. Skal domstolene også være bevilgende myndighet?

- UDI gir statsborgerskap og kan også frata det. Er man uenig kan man anke saken sin til UNE og deretter til domstolene. Mener de nå at alt skal domstolbehandles? Hvis bevisbyrden er så viktig som de vil ha det til, er det logiske at identitet nå må domstolprøves.

- I forslag to bes regjeringen om å avvente saksbehandling av tilbakekallelser av statsborgerskap til regelverket er endret. Hva vil skje nå?

- Man kan ikke stille ting i bero på den måten. De lover, regler og forskrifter vi har i dag gjelder fram til noe annet er vedtatt og iverksatt. Dagens lover og forskrifter gjelder fortsatt. Man kan ikke plutselig få et flertall og så skal forvaltningen lammes. Kjernen i denne saken er at mennesker som har svindlet norske myndigheter og løyet seg til statsborgerskap på feil premisser, får det tilbakekalt. Dette aspektet er tydeligvis partiene bak forslaget ikke opptatt av, sier Mazyar Keshvari.

UDI opplyser til Dagbladet at de vil forholde seg til føringer de eventuelt får på dette, og at de vil følge opp på best mulig måte.

Vurderer tilbakekallelse av 500 statsborgerskap

I forbindelse med saken om 30 år gamle Mahad Abib Mahamud som i fjor ble fratatt statsborgerskapet sitt fordi norske myndigheter mente han hadde løyet om opprinnelsesland, har UDI varslet at de vurderer å tilbakekalle statsborgerskapet til 500 andre som de mener ikke har snakket sant.

Mahad kom til Norge i 2002, og har ved flere anledninger oppgitt at han er fra Somalia.

Norske myndigheter mener imidlertid at han lyver, og at han opprinnelig kommer fra nabolandet Djibouti.

Mahad-saken var også noe av bakgrunnen til forslaget om å frata UDI retten til ta statsborgerskapet fra folk, som det i dag er flertall for i Stortinget.