Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Frp's sommeroffensiv

Carl I. Hagen har mistet kontrollen over verstingene. Kleppe og Hedstrøm besudler partiets nye ansvarlighetslinje og svekker Hagens autoritet. Men Frp bykser framover på meningsmålingene. For partiet er dette en «god strid». Man skulle nesten tro den var nøye planlagt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Dersom Carl I. Hagen skal få troverdighet som en mulig samarbeidspartner på borgerlig side etter valget i 2001 må han markere avstand til partiets mest innvandringsfiendtlige representanter. Avstanden markeres først og fremst geografisk. I år som i fjor befinner han seg på en solseng i Spania mens Hedstrøm og Kleppe slipper seg løs på et værsjukt sommer-Norge.
  • Folk som kommer hjem fra ferie til ventende avisbunker skulle tro det bare fantes ett parti i Norge. De andre ser ut til å ha tatt ferie. Og de politikere som ikke er på ferie, som sosialminister Guri Ingebrigtsen (Ap), høres også ut som en Frp-er når hun sier at private like så godt som offentlige kan yte velferdstjenester i kommunene. Der er hun like smart som Carl I. Hagen, bare ti år etter. Hagens navnebror, Ap-utreder Kåre Hagen, har utvilsomt også begeistret mange med sine spissformuleringer om sosialhjelpsmottakere som etter hans mening bør jobbe litt for føa. Men det er nok Hagen, Carl I. altså, som får gevinsten.
  • Mens Hagen kontinuerlig kan si «hva-sa-vi» og kreve opphavsretten til Aps ulike utspill om modernisering av offentlig sektor, eldreomsorg, helse- og alkoholpolitikk, tar pitbullene seg av det mer grovkornede på høyre flanke. Om forslagene til Kosmo, Tønne og Stoltenberg er djerve, har alltid Hagen vært djervere. På en lang rekke politikkområder har han gjort som de kvikke operatørene på internett-markedet; han har sikret seg domenet på en sak. «Gode.forslag.com». Kostnadsfritt og med stort potensial for gevinst over tid. Hagens utspill blir sjelden likt av Ap-ledelsen. Men verst er Hagen-forslagene Ap selv har tenkt på, men ikke rukket å fremme av hensyn til partidemokrati og nødvendig modning. Når Hagen er først ute, er forslagene besmittet og må ligge lenge i karantene før Ap-ledelsen kan omdøpe dem og kalle dem sine egne.
  • Samtidig jobber Vidar Kleppe, Øystein Hedstrøm, Jan Simonsen og Fridtjof Frank Gundersen iherdig i felten, hver på sine spesialområder, styrket av høy kjendisfaktor og sterke meninger. Innvandringsmotstanden har gode vekstvilkår i sommervarmen. Stadig oftere høres «jeg er ikke rasist, men...» på norske sommerterrasser. Der forbannes også avgiftsnivået på øl, vin og brennevin, for ikke å snakke om bensin. Mange vil også stemme i når Jan Simonsen foreslår at pedofile bør plasseres i gapestokken slik at småbarnsforeldre er varslet om truende farer. At Jan Simonsen er så brutal som han høres ut, tror jeg ikke. Men han er populist, så god som noen, og formulerer folkelige, enkle oppfatninger. Velgere flest vil ikke ha nyanser og prinsipielle avveininger. De vil ha klar og overbevisende tale, helst slik som bekrefter deres egne fordommer og deres egen angst.
  • Men Jens, da? Den lovede mann! Ifølge Din Mening/Norsk Statistikks partibarometer for juli, gjengitt i Nationen i går, har Ap bare 29,3 prosents oppslutning, mens Frp har 23,2 prosent. Mens avstanden mellom Frp og Ap var 21,2 prosentpoeng i mai, er den nå på 6,1 prosent. En slikt resultat på valgdagen neste høst vil gi Frp 40 mandater på Stortinget og ville gitt partiet solid flertall sammen med Høyre og KrF. Mest sannsynlig er det et sommerfenomen. Regjeringspartiet vil dra fordel av styringsposisjonen når ferien er over. De andre partiene i floraen vil også gjøre krav på oppmerksomhet. Men i en gitt situasjon kan det skje. Og særlig i en tid hvor Mammon er gud nummer én.
  • Striden i Frp kan godt være reell, men den er neppe ødeleggende. Fløyene er gjensidig avhengig av hverandre. Hagen gjør seg stadig mer stueren i sentrum, Hedstrøm og Kleppe samler opp langs grøftekantene. Med sedvanlig formuleringskunst kan Hagen ta akkurat nok avstand fra deres løyer til å slippe å ta et skikkelig oppgjør med dem. Samtidig er opprørernes opptreden akkurat så ansvarlig at han slipper å gå ut i åpen strid. De deler jo bare ut partiprogrammet og viser det fram med baksida først. Det kan knapt kalles fraksjonsvirksomhet, et år før et stortingsvalg. Jens Stoltenberg har nok atskillig større problemer enn Hagen.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media