Frp’s tøvete overspill

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stortingets presidentskap vedtok i går å be Fremskrittspartiets stortingsgruppe om å få innsyn i den endelige rapporten fra Oslo likningskontor. Likningskontoret mener at opp til 2,6 millioner kroner av de midlene Frp’s stortingsgruppe har brukt, burde vært innberettet som skattbare inntekter. Presidentskapet krever innsyn fordi de feil Frp måtte ha begått, kan ha relevans til Stortingets regelverk. Frp’s nestleder, Per Sandberg, har svart at presidentskapet skal få all nødvendig informasjon straks saken er ferdigbehandlet.

Frp har med vitende og vilje tilført saken såpeoperaens kjennetegn. Granskingen av pengebruken i Frp’s stortingsgruppe dreier seg om åra fra 1995 til 2005 da Carl I. Hagen ledet både partiet og stortingsgruppa med partieierens uinnskrenkede autoritet. Det kan forklare det overspill Hagen og hans mangeårige nære våpendrager, partisekretæren Geir Almåsvold Mo har henfalt til de siste dagene. Medlemmer av presidentskapet omtales med klengenavn, og Hagen hevder at presidentskapet vil gjøre Stortinget til en bananrepublikk. Det høye aggresjonsnivået de to har lagt for dagen, er like påfallende som partiformann Siv Jensens lave profil i saken.

Strategien til Hagen og Almåsvold Mo har vært å snu saken på hodet og spille ut partiets yndlingsrolle som forfulgt offer. Frp, som til vanlig er fremst i flokken som krever innsyn i all bruk av offentlige midler, mener at de offentlige midler partiet her har brukt, er alle andre uvedkommende, og at Frp har vært utsatt for en politisk motivert kampanje både fra Stortingets presidentskap og Oslo likningskontor.

Et vanlig parti hadde tjent på å legge kortene på bordet straks, for å redusere skadevirkningene. Men Frp er ikke som andre partier, og har selv skyld i at denne saken gang på gang har vakt stor oppsikt i det offentlige rom.