Frukt fra kunnskapens tre

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKOLE: Kjære kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell. Departementet ditt vil ikke øremerke midler til skolebibliotek. Skolefrukt, derimot, er så viktig at det gis øremerkede midler.

I Tønsberg kommune hvor jeg jobber, får man tildelt 1,3 millioner kr. pr. år for å kjøpe frukt til fem ungdomsskoler. Med 1,3 millioner kunne kommunen ansatt en skolebibliotekkonsulent i full stilling, og gitt hver av de 16 grunnskolene kr. 50 000,- til innkjøp av bøker m.m. Hvorfor ikke prioritere øremerkede midler til innkjøp av «kunnskapens frukt», bøker, til skolene? Primærformålet med skolen er da fortsatt at elevene skal lære å lese, eller hva mener du, Solhjell?

Jeg kan ikke begripe at man i skolen ikke ser sammenheng mellom mengdetrening i lesing og god leseferdighet. PISA-undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom antall bøker i hjemmet og elevenes skoleprestasjoner. Undersøkelsen viser videre at lesehester fra hjem med lav sosioøkonomisk status gjør det bedre enn lesevegrere fra hjem med høy sosioøkonomisk status. Siste PISA-undersøkelse viste at i Norge gikk 22,4 prosent av 15 åringene ut av grunnskolen med en leseferdighet på undersøkelsens laveste nivå, eller under. Disse elevene har svært dårlige forutsetninger for å klare videre utdanning, noe som med all tydelighet vises i det dramatiske frafallet i videregående skole. Tilsvarende tall for Finland var 4 prosent. Finnene er et lesende folk, og utlånet fra finske bibliotek er fire ganger så stort som i Norge. Kanskje er ikke skolesystemet hele svaret på finnenes gode skoleresultater? Så hvorfor var ikke skolebiblioteket nevnt i den nipunkts planen du la fram for en tid tilbake for å bedre leseferdigheten i norsk skole?

Barn fra hjem uten bøker kommer trolig til skolen med akkurat samme ønske om å lære å lese som andre, men de har lite eller ingen erfaring med hovedinstrumentet i leseopplæringen, boka. Møtet med et gjennomsnittlig grunnskolebibliotek blir neppe noen suksess. Elever som er vant med bøker fra før, vet at noen er interessante og andre kjedelige. Er skolebiblioteket dårlig, skaffer de seg bøker andre steder. Elever uten denne bakgrunnen vil raskt trekke konklusjonen at bøker er kjedelige, og de vil neppe oppsøke dem på andre arenaer. Er ikke sosial utjevning et mål for en minister fra SV?