Frykt for at våpenhvilen i Ukraina smuldrer opp

Den skjøre våpenhvilen i Ukraina trues av nye kamper. Partene skylder på hverandre, mens Tysklands Angela Merkel forsøker å legge press på Vladimir Putin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mandag ble det meldt om skyting ved flyplassen i den opprørskontrollerte byen Donetsk, dagen etter at minst seks sivile og flere soldater skal ha blitt drept i skyting og granatangrep i de urolige områdene øst i Ukraina.

Det er også kommet meldinger om at internasjonale observatører er blitt beskutt. Observatørene er i Ukraina på oppdrag fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Til tross for at de voldelige konfrontasjonene igjen ser ut til å tilta, la Ukrainas president Petro Porosjenko mandag fram nye lovforslag som vil gi de russiskvennlige separatistene i øst et begrenset selvstyre i tre år.

Merkel og Putin Russlands president Vladimir Putin og Tysklands statsminister Angela Merkel diskuterte mandag både våpenhvilen og andre deler av den nylig inngåtte fredsavtalen på telefonen.

Ifølge en tysk regjeringstalsmann gjorde Merkel det klart for Putin at russiske styrker må trekkes helt ut av Ukraina for å sikre en løsning på konflikten.

EU og Ukraina besluttet i forrige uke å utsette iverksettelsen av en frihandelsavtale til slutten av 2015. Avgjørelsen er en innrømmelse overfor Russland i et forsøk på å få Russland til å innfri Ukraina og EUs krav.

Språk og valg Forslagene som Porosjenko la fram mandag, vil også gi innbyggerne i de prorussiske regionene Donetsk og Luhansk rett til å bruke russisk som offisielt språk, styrke forbindelsene med Russland og arrangere lokalvalg i november.

Den ukrainske presidenten fastholder at forslagene garanterer Ukrainas «suverenitet, territorielle integritet og landets uavhengighet». Opprørere har tidligere uttalt at de fortsatt ikke er fornøyd, og at det eneste de kan godta er full uavhengighet.

Ukrainske myndigheter har også lovet amnesti til en rekke opprørere. Tiltakene er del av fredsplanen som ble fremforhandlet i Minsk for halvannen uke siden. Målet er å få slutt på en konflikt som allerede har kostet 2.700 personer livet. Minst en halv million mennesker er drevet på flukt.

Militærøvelse USA og Ukraina startet mandag en militærøvelse med rundt 1.300 NATO-soldater vest i Ukraina. «Rapid Trident» foregår ved militærbasen Javoriv i Vest-Ukraina, rundt 1.200 kilometer vest for Donetsk og Luhansk.

Rundt 1.300 soldater fra tolv NATO-land, blant dem Tyskland, Storbritannia, Polen, Litauen og Canada, deltar i øvelsen. USA, som sender soldater til Ukraina for første gang siden det prorussiske opprøret brøt ut i april, var ventet å bidra med rundt 200 soldater til øvelsen.

Også Aserbajdsjan, Georgia og Moldova, som ikke er NATO-medlemmer, er med. Norge sender to stabsoffiserer til Ukraina, ifølge Forsvarsdepartementet.

Det er den ukrainske regjeringen som har bedt om øvelsen, som varer fram til 26. september, opplyser amerikanske myndigheter.

Våpen Ukrainas forsvarsminister Valerij Heleteij sa dagen før at NATO-land har startet våpenleveranser til landet for å bidra i kampen mot de prorussiske opprørerne. En NATO-talsmann vil verken avkrefte eller bekrefte påstanden, som tidligere er blitt avkreftet av de enkelte landene, blant dem Norge.

- Enhver slik leveranse gjøres i så fall bilateralt, sier talsmannen.

Russland anklages for å sende både våpen og soldater til opprøret, noe Moskva avviser.

(NTB)