Frykt for føde

Fugleinfluensaen truer fransk gåselever og italienerne dropper kylling. Vi har alltid vært redd for farlig mat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RÅ EGGEPLOMME bør man unngå, tilrår EUs råd for matsikkerhet. I en uskyldig utseende tartar kan den innbydende gule midten romme lumske fuglevirus. Helt inn i levra på gåsa og i kjøttet på kyllingen kan viruset lure seg. EU-organet Efsa ber alle om å koke fjørfe-kjøttet lenge og vel. Italienerne har reagert med å droppe kyllingen. Salget av kjøtt fra unge høns, kanskje av typen hvit italiener - falt med 40 prosent i forrige måned, skriver The Financial Times. Avisa forteller også at bøndene i Italia i forrige uke demonstrerte for å overbevise befolkningen om at kyllingene deres er trygge. Her i landet ser det ikke ut til at frykt for fugleinfluensa preger kjølediskene, og godt er det, for hva i all verden skal vi spise til middag dersom kyllingfileten blir borte ?

MEN HVIS det først setter seg at en matvare er farlig, er løpet kjørt. Da den daværende britiske helseministeren i 1988 gikk ut og advarte mot egg på grunn av faren for salmonella, var samtlige hønserier på De britiske øyene i ferd med å gå nedenom og hjem. Franskmennene er nervøse for det samme scenario med gåselever, dersom viruset skulle komme seg inn i gjessenes innvoller. Vi har alltid vært redd for farlig mat. Det dagligdagse spørsmålet, - er det i orden å spise dette? - har fulgt oss mennesker i gode og onde dager. Særlig i de gode, hvor vi har hatt valgmuligheter. I de onde dagene har vi spist det som var tilgjengelig. I boka «Sacred cow, mad cow» skriver den franske mathistorikeren Madeleine Ferrieres om hvordan franske bønder spiste svartslått rug selv om de visste det var farlig. Kornet kunne gi en sott med spasmer, hallusinasjoner og i verste fall koldbrann. Men de hadde ikke annen mat. Det syke kornet var det minste av to onder. Forfatterens prosjekt er å vise hvordan vårt forhold til mat påvirkes av kultur, kunnskap, tradisjoner, overtro og politikk. Vi behøver ikke å gå langt. For et par generasjoner siden var flesk en vanlig matrett her i landet, nå er det nærmere djevelens verk enn middagsbordet.

MADAME FERRIERES skriver at samfunn alltid har forsøkt å ha en kontroll med maten og at det ofte har lyktes overraskende vel. Selv den gangen man ikke hadde peiling på bakterier og mikrober, kjente man at kjøtt begynte å lukte etter en stund. Matbeskyttelsen falt ofte sammen med kommersielle interesser. Reglene for behandling av kjøtt hadde for eksempel mer øye for slakternes monopol enn befolkningens helse.Ferrieres skriver også om hvordan mat alltid har vært emne for rykter og overtro. I de franske reglene for håndtering av kjøtt inngikk det også at jøder og menstruerende kvinner ikke måtte delta i arbeidet.Noen rykter og legender har vært spesielt seiglivede og dukker opp i flere kulturer. Mel laget av menneskebein er en slik, det samme gjelder postei laget av kattekjøtt. I dette perspektiv blir det å avstå fra tartar og gåselever til å leve med.