Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Frykt, kaos og usikkerhet

Hvem har kontroll? Hvor skjer neste angrep? Over 190 000 er drevet på flukt i Nord-Syria. Kaoset rår.

PÅ FLUKT: Ifølge tall fra FN tirsdag er nå 190 000 mennesker drevet på flukt i Syria som følge av den pågående tyrkiske offensiven. Rundt 70 000 av dem er barn. Her flykter en syrisk familie byen Ras al-Ain, der det i dagesvis har pågått harde kamper mellom kurderne og Tyrkia og deres allierte grupper. Kurderne holder fortsatt grensebyen. Foto: Delil SOULEIMAN / AFP / NTB Scanpix
PÅ FLUKT: Ifølge tall fra FN tirsdag er nå 190 000 mennesker drevet på flukt i Syria som følge av den pågående tyrkiske offensiven. Rundt 70 000 av dem er barn. Her flykter en syrisk familie byen Ras al-Ain, der det i dagesvis har pågått harde kamper mellom kurderne og Tyrkia og deres allierte grupper. Kurderne holder fortsatt grensebyen. Foto: Delil SOULEIMAN / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Onsdag er det ei uke siden Tyrkia innledet sin offensiv i Nord-Syria.

Langs hele den over 900 kilometer lange grensa og flere kilometer inn i landet har det pågått kraftige angrep fra lufta og bakkeangrep fra de tyrkerne. Samtidig har kurderne avfyrt artilleriskudd inn i Tyrkia fra sør.

Konflikten tok en ny vending mandag, da det ble kjent at de kurdiske gruppene inngikk en avtale med den syriske regjeringshæren for å slå tilbake tyrkerne.

På hver sin side

STERKE BILDER: En video som sirkulerer på internett skal vise henrettelse av kurdisk fange. Video: Vis mer

Det ga en ytterligere destabiliserende faktor i konflikten, og et av de store spørsmålene var om syriske og tyrkiske regjeringsstyrker kunne havne i kamp med hverandre.

Det har foreløpig ikke skjedd, selv om det seint mandag ettermiddag kom rapporter om at hærene sto på hver sin side av den grensenære byen Manbij, med omkring 100 000 innbyggere.

Mens bilder fra i går viser tyrkiske soldater nærmest triumferende nærmer seg byen, er det i dag den syriske regjeringshæren som melder at de har tatt kontroll over storbyen.

Allerede er 100 000 mennesker fordrevet i Nord-Syria, et område som har vært noe skånet for de hardeste kampene de siste fem åra. Ifølge FN er 190 000 drevet på flukt på ei uke.

For fem år siden mistet president Bashar al-Assad området. Etter hvert har kurderne vært Vestens viktigste allierte i å nedkjempe terrorgruppa IS i området.

- Ekstremt sårbare

Plutselig kom Tyrkias offensiv, USAs tilbaketrekking og den syriske regjeringens comeback. Det gjør det svært kaotisk på bakken.

- Menneskene som blant annet var i leire er ekstremt sårbare og totalt avhengig av nødhjelp. Nå må de flykte i sikkerhet igjen. Frykt, usikkerhet og kaos råder nå. De vet ikke hvor de kan reise, sier Karls Schembri, medierådgiver i Midtøsten for Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen har et bredt nettverk over hele Midtøsten. I løpet av denne uka har stadig flere journalister, hjelpearbeidere, diplomater og utenlandske soldater forlatt Syria på grunn av sikkerhetssituasjonen. Den muligheten har ikke innbyggerne selv.

Setter liv i fare

- De kan ikke reise til Tyrkia. Da vil de gå rett inn i bombene. Så vidt vi vet har under 1000 mennesker klart å komme seg inn i Irak. Mange av dem vi snakker med er usikre på hva som vil skje. Det er rykter, og plutselig hører folk at kampene nærmer seg og rømmer, sier Schembri.

Han sier at hjelpearbeiderne i flere leirer er kalt hjem på grunn av angrepene.

- Det setter liv i fare. Det er mangel på vann og medisiner samtidig som sykehus stenger. Folk får ikke hjelp. Gudene vet hvordan de skal få medisiner, mat og vann hvis dette fortsetter, sier han.

- Krigssone

Tyrkias mål er å opprette en drøyt 30 kilometer bred «sikkerhetssone» på syrisk side av grensa og å sende omkring to millioner syriske flyktninger til landet tilbake.

- Flyktninger burde ikke deporteres mot sin vilje. Syria er ikke trygt. Det de kaller en sikkerhetssone er en krigssone, sier Schembri til Dagbladet.

Andam Aziz, talsperson for Kurdisk demokratisk samfunnssenter i Norge, har daglig kontakt med kurdere som oppholder seg nord i Syria.

- Tyrkia har begynt å få litt panikk, og det er mange sivile som rammes, hevder han.

- Reiser sørover

Ifølge hans kontakter på innsida av krigssonen, er det vanskelig å vite hvor man skal ta veien som sivilist.

- Den politiske situasjonen er kaotisk. Men vet ikke hvem og hva man skal forholde seg til. De fleste som blir fordrevet reiser sørover i Syria, mot Raqqa, og de siste områdene til IS. Du kan ikke komme deg til Tyrkia og ikke til Irak, sier han.

Kurderne føler seg forlatt av USA. Mange tolker avtalen deres med Bashar al-Assad som et siste og desperat forsøk på unngå overkjøring av Tyrkia, Natos nest største militærmakt.

- Hver og en av kurdere i Norge er fly forbanna på hele situasjonen. Hver og en av dem er fly forbanna på Vesten og USA. Mange er sinte. Man har kjempet en krig mot IS i sju år. Vi har kjempet mot IS for å få frihet og stabilitet. Det internasjonale samfunn gjør ikke nok for å stanse krigen, sier Aziz til Dagbladet.

Schembri i Flyktninghjelpen krever av alle partene i konflikten at de sikrer at nødhjelp når menneskene som trenger det.

- De har en forpliktelse til det i henhold til internasjonal rett. I det store bildet kan andre land gjøre langt mer for å stoppe dette, sier Flyktninghjelpen-rådgiveren, og sier det viktigste er å hindre sivile tap.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media