Frykt og håp i en dråpe

Etter å ha sett noen bilder om vann fra utstillingen «Jorden sett fra himmelen», blir det å drikke et glass aldri det samme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

UNDER EN REISE til Pakistan forleden fant jeg en helsides reklame i så å si alle aviser. Annonsen og en mengde artikler omhandlet vann - for det var nemlig verdens vanndag. I min nysgjerrighet gikk jeg gjennom norske aviser fra samme dag, men fant ikke en eneste sak om temaet. Var det fordi vi lever i et land med så mye strand og svaberg at mangel på vann knapt kan bli et tema? Dette skjer til tross for det faktum at om ikke så lenge mangler to av tre mennesker adgang til rent drikkevann.

Den verdenskjente fotografen Yann Arthus-Bertrand, med sin utstilling «Jorden sett fra himmelen», har brakt fram mye vakkert fra jordkloden. Utstillingen på Rådhusplassen i Oslo skal stå ut august. Men det er ikke hele utstillingen som er gjenstand for min oppmerksomhet, det er ett bilde som viser kvinner som har plassert alle sine bøtter og kar i lang rekke for å hente vann. Ved første blikk dras du rett inn i bildet, uten nødvendigvis å tenke på alvoret i temaet som eksponeres. Men det er bare det første blikket. Hvis du har et par øyeblikk til for å se nærmere, spør du: Er skjønnheten i bildet så altoppslukende at man forsvinner i den? Kanskje er formen i bildet også dets innhold? Og det er det som er fotografens kunststrek.

MILLIONER AV KVINNER bruker en stor del av dagen, og det også hver eneste dag, til ensomt å gå lange strekninger for å hente rent vann. Hundre tusen dør hvert år av flom, mens enda flere dør av mangel på en dråpe vann. Det er disponeringen og forvaltningen som har skapt skjevhetene, noe som igjen gjenspeiler den øvrige skjevheten i ressursfordelingen. For det mystiske er at mengden vann er like stor i dag som den alltid har vært.

Det er en del av vår arv at de fleste sivilisasjoner blomstret opp langs vannkilder. Tankevekkende og ironisk er det at de områdene, som for eksempel Indusdalen, som for flere tusen år tilbake utviklet vannforsyning og ikke minst kloakksystemer, i dag har den dårligste, og i mange tilfelle fraværende, vanntilførselen. Europa, derimot, som først fikk bad og vann i hjemmene for et par århundrer siden, har nå vel utviklede systemer både når det gjelder kloakk, demninger og vannforsyningsanlegg. Det betyr at de tidligere vel utviklede områdene daglig drikker nye sykdommer, og de som før drakk sykdommer nå kontrollerer rensligheten og rent vann.

AV ALT VANN på jordkloden er omtrent 97,5 prosent saltvann. Av de gjenværende 2,5 prosent ferskvann, finner vi 70 prosent av det som is i de to polene. Altså er mindre enn en prosent av alt vann tilgjengelig for oss. I dag er det beregnet at 1,2 milliarder mennesker mangler vannressurser. På den ene siden har behovet for vann økt, og på den andre siden blir mer og mer vann forurenset. Med andre ord gjør vi oss syke ved å misbruke vårt eget vann. Og mye av det ferskvannet som er tilgjengelig slås ut med oppvaskvannet.

Sløsing på et annet nivå har ført til ikke bare konflikter, men nesten kriger. Før man hadde tatt det på alvor har utsagnet allerede blitt en klisjé; «Årsaken til den neste store krigen kommer til å være vann.» Flere land i Afrika har spente forhold seg imellom på grunn av skjev vannfordeling. India og Bangladesh er stadig på randen av konflikt og årsaken er bare to elver. Dette gjelder ikke bare mellom landene, men de strides også innbyrdes. En helt byråkratisk pyramide er oppfunnet og ftres daglig med korrupsjon for å opprettholde disse konfliktene. Nå er det også flere land, blant dem Norge, som vil tjene på å eksportere vann - som egentlig ikke er noens eiendom. I tillegg er vann et styringsvåpen; Verdensbanken inndrar gjeld ved å tvinge stadig flere land til å øke vanntakster. Vann er makt.

Håpet ligger i at flere begynner å innse at vann skal behandles og forvaltes med varsomhet. Vann er livgivende. Uten vann kunne ikke livet opprettholdes. Derfor er vannets plass i mytologi og religion helt sentral. Ingen hellig bok har latt være å understreke dette. Kanskje var det umulig å forklare vannets absolutte betydning for livet før vi begynte å forstå de faktiske forhold?

SVARET PÅ MYTIFISERINGEN har vært så enkelt at det nesten er uforståelig. Det er så enkelt som at det er bare én kombinasjon av hydrogen og oksygen som utgjør vann - H{-2}O. «Pani re pani tera rang kesa,» låter en populær filmsang på urdu som betyr «Vann, kjære vann, hvilken farge har du? Kanskje er du like fargenøytral som den som har skapt verden?»

Gjennomsiktig og nøytral, og likevel gjenstand for angst. Men også håp.