Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Frykt og håp i Russland

En undersøkelse viser at den russiske befolkningen får selvtillit og blir optimistiske. Man må bare følge de uskrevne trafikkreglene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOR IKKE

lenge siden ble en britisk diplomat dratt ut av bilen og banket opp i Moskva. Årsaken var verken politisk eller økonomisk. Mannen hadde bare vært uvøren nok til å følge trafikkreglene - og ikke veket for en annen bil som hadde vikeplikt, men som var større og flottere enn hans.

Historien er nevnt i et NTB-telegram fra sist mandag. Det gir inntrykk av at det evige Russland består trass i reformer, markedsøkonomi og mer eller mindre demokratisk valgte presidenter. Posisjon, makt og myndighet bestemmer, også i trafikken.

RIKTIGNOK

understreker en ung politimann at trafikkloven gir en Lada utvetydig rett til å komme fram, selv om en Mercedes nærmer seg fra venstre side. «Men,» fortsetter han, «dersom du snakker om hva som virkelig skjer, er det selvfølgelig opp til sjåføren å bestemme.» Og sitter sjåføren plassert bak sotete vinduer i en bil som enten kan tilhøre regjeringen eller en forbryter, ja da gjør man klokest i å gi fri bane. «Alle vet at hvis jeg har råd til denne bilen, har jeg også råd til å kjøre som jeg vil,» sier en kraftig georgier med tykke gullkjeder og et kors av rubiner rundt halsen. «Folk forstår at jeg er noe i denne verden, og behandler meg deretter.»

DE SOM

virkelig er noe også i dagens Russland, er de som befinner seg øverst på maktstigen. Og i mangel av en tsarfamilie, fyrster og godseiere som kan skalte og valte med sine livegne som de vil, har medlemmer av regjeringen og av de viktigste departementene rykket inn på deres plasser. Bilskiltene signaliserer hvem som sitter i bilens makelige bakseter, og ingen politimann har rett til å stanse slike biler. Sjåførene trenger heller ikke å tenke på trafikkregler, fartsgrenser eller annet rask. Helt som i tsarens og kommunistpampenes gode gamle dager er tilstanden i Russland likevel ikke. Det viser en spørreundersøkelse som er omtalt i Literaturnaja Gazeta for 16.- 22. juli.

DEN BÆRER

tittelen «Fattige og rike i dagens Russland», og måler bekymringer, håp og tiltro i befolkningen. Ifølge artikkelen punkteres flere myter om moderne russere. Uansett sosial status gir for eksempel halvparten av befolkningen blaffen i om en person er rik eller ei, hvilket igjen må bety at den krypende undersåtten er på vei ut av russisk historie. Ingen hersker sitter trygt ved makten uten frykt og beundring fra sitt folk. At to tredeler stoler på seg selv og sine egne evner til å komme ut av kriser eller problemer, styrker dette inntrykket. Og direktøren for instituttet som har gjennomført undersøkelsen, doktor Mikhail Gorsjkov, bekrefter dette når han påpeker at den paternalistiske holdningen som preget sovjettida er sterkt svekket. Man overlater ikke lenger mentalt alt til en høyere myndighet.

BÅDE HAN

og journalisten legger vekt på at en annen myte fordamper, nemlig at et liv i luksus med flotte hus, godt beskyttet av væpnete vakter og høye gjerder, fjerner alle bekymringer. «Slett ikke!» understreker Gorsjkov. «Også de rike gråter?» spør journalisten - med underliggende henvisning til en meksikansk såpeserie fra begynnelsen av 90-tallet. Den kvinnelige hovedpersonen var da så populær i Russland at en stor del av befolkningen ville ha henne til president. Men, de rike gråter ikke bare på tv, de er like bekymret som andre over utsikten til å bli ensomme, de frykter sykdom. Og nærmere 37 prosent av dem engster seg for at barna deres skal bli narkomane. Blant de mer ubemidlede er det tilsvarende tallet bare 19 prosent. Narkomani er et enormt og sterkt voksende problem i Russland, men jeg har ikke lest noe sted at de rike ungdommene er mest utsatt. Så vokser vel bekymringene med rikdommen i Russland som andre steder.

DENNE TYPEN

undersøkelser og offentligheten omkring dem er i seg selv med på å bane veien for et åpnere og mindre fryktsomt samfunn i Russland. I landets historie har det eksistert nærmest vanntette skott mellom de forskjellige klassene - for ikke å si «kastene». Derfor kan mytene om «de rike» få fotfeste. Men her får de som står utenfor et blikk gjennom de sotete vinduene de rike ellers omgir seg med. Om de vil, kan jo de også titte ut. Da er det ikke bare elendighet de ser: En firedel av de spurte sier de har fått bedret levestandard de siste tre åra. «Den sosialpsykologiske stemningen i samfunnet er preget av optimisme,» avslutter Gorsjkov, «og alt dette gir folk et visst håp.» De må bare passe seg i trafikken.