TORGGATA, OSLO (Dagbladet): - Jeg er ganske trygg på kontaktene som jeg handler av. Men vi vet jo ikke hvem som distribuerer det, så man har ingen garantier, sier Torbjørn Jønsberg (39) til Dagbladet.
Som mange andre av hovedstadens rusavhengige har han fredag tatt turen til brukerrommet på Prindsen mottakssenter.
En lapp hengt opp ved siden av skranken advarer om et «farlig stoff i omløp».
Stoffet heter protonitazen og er et høypotent syntetisk opioid - 300 ganger sterkere enn heroin. Den siste tida er det registrert minst to overdoser med stoffet i Norge. I et av tilfellene døde en 20 år gammel mann.
Bare et par korn kan utgjøre en dødelig dose. Så langt i år har 19 personer i Estland dødd etter å ha tatt en overdose på protonitazen.
- Jeg blir jo bekymret for at folk skal stryke med, sier Jønsberg.

- Bare et tidsspørsmål
Frykten deles av en annen mann vi møter utenfor brukerrommet - også han rusavhengig.
- Jeg ble grisebekymret da jeg så det på nyhetene. Da tenkte jeg bare: «Fy faen, nå kan det bli tilstander», sier mannen i 40-åra, som ønsker å være anonym.

Han fortsetter:
- Det hadde vært mye bedre om vi hadde hatt et sted der vi kunne kjøpe dopet trygt.
Det er foreløpig ikke registrert overdoser med protonitazen i det tunge rusmiljøet i Oslo, ifølge Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).

- Men det er bare et tidsspørsmål før noen blander det ut i dritdårlig heroin og selger det til dem, sier han.
Jønsberg har vært en del av Oslos rusmiljø siden tenåra. Han kjenner sentrumsgatene som sin egen bukselomme.

Haukeblikket hans fanger opp små og store skatter langs veikanten.
Det blir mange bråstopp på vei opp mot leiligheten hans på Fredensborg i Oslo.

Han bøyer seg ned mens han støtter seg til én av krykkene sine, før han plukker opp en avlang hardplast-bit.
- Jeg rydder dem vekk fra gata for at folk ikke skal bruke dem som stikkvåpen, forklarer Jønsberg.
Det er mildt sagt mye å hvile blikket på i loftsleiligheten 39-åringen disponerer.
En kaotisk blanding av skrift på veggen, matemballasje, kunstgjenstander og gamle papirer bader i kaldt ettermiddagslys fra de store vinduene.
Når suget etter rus melder seg kommer ikke rydding i første rekke.

Jønsbergs kropp forteller historien om et liv lenket til avhengigheten.

Blodårene i armene er ikke lenger friske nok til å injisere amfetamin og heroin - de to rusmidlene han er avhengig av.

Sittende med buksa på leggen fører han kanylen med «en kvarting», altså 0,2 gram amfetamin, inn i låret.
- Nifst
De to overdosene med protonitazen skjedde på henholdsvis vestlandet og Nedre Romerike.
Sykehusene har av hensyn til personvern vært tilbakeholdne med detaljer.
Det vi vet er at bare den sistnevnte hadde et dødelig utfall, og at stoffet før overdosen på vestlandet ble blandet ut og inntatt gjennom en nesespraybeholder.
Jønsberg forteller at han selv har tatt totalt tre overdoser. De skjedde i løpet av de første åra som heroinavhengig.
- Det er ganske nifst. Den ene gangen ble jeg erklært klinisk død, og lå i koma i tre dager.

Nå mener han det er viktig at byens rusavhengige tar nødvendige forholdsregler for å beskytte seg mot det livsfarlige stoffet som er i omløp.
- Man bør være observant på hvem man kjøper av og hvem man setter skudd sammen med. Hvem som helst kan jo ha dette stoffet med seg, sier han.
Rusorganisasjon: - Skummel situasjon
Seinest i juni advarte vi regjeringen om at denne stoffgruppen kunne bli et problem, sier fagansvarlig i Tryggere ruspolitikk, Dagfinn Hessen Paust, til Dagbladet.
Han forteller at foreningen har vært bekymret for denne typen syntetiske opioider av to grunner:
Det er vanskelig å påvise, og det finnes lite informasjon om hvordan de virker.
- Vi vet lite om egenskapene til de ulike stoffene i denne gruppen, for eksempel med hensyn til toleranseutvikling og hvordan de doseres ved ulike inntaksmåter. I tillegg er det håpløst for brukerne å vite hvilket stoff det er eller hvor mye de tar. Det er en skummel situasjon.
Ingen analysemuligheter
Han mener at det aller helst burde finnes et medisinsk alternativ som gjør at færrest mulig trenger å oppsøke det illegale opioidmarkedet.
- Men det bør i det minste finnes et analysetilbud for brukerne som er i stand til å fange opp stoffer som dette. Det tilbudet finnes ikke i dag.
Dersom brukere vil analysere stoffet de har kjøpt i dag, må de sende det til Spania, forklarer han. Det er både kostbart og tar lang tid.
- Mange av dem som bruker illegale opioider er ikke i en livssituasjon der dette lar seg gjøre.

For dyrt
Tryggere ruspolitikk har det siste året drevet en rusmiddelanalysetjeneste, der folk gratis kan få hjelp til å finne ut hva stoffet de har kjøpt inneholder.
Deres analysetjeneste kan imidlertid ikke påvise protonitazen, siden så potente stoffer krever egne hurtigtester som foreløpig bare finnes for fentanylstoffer.
Den siste uka har de derfor undersøkt om noen er i ferd med å utvikle hurtigtester som kan påvise protonitazen og andre stoffer i samme klasse. Utviklingskostnaden er imidlertid for høy til at produsentene har sett dette som lønnsomt ennå, forteller Paust.
- Men trolig finnes det fagmiljøer i Norge som kunne gjort dette på oppdrag fra myndighetene, sier Paust.

Få siste nytt!
Last ned APPEN her!