MILITÆR TILSTEDEVÆRELSE: En britisk ubåt stikker opp av isen i Arktis under øvelsen Ice Exercise 2018. En rekke eksperter mener vi må forvente langt større militær tilstedeværelse i Arktis i nær framtid. Foto: SNSW / NTB Scanpix
MILITÆR TILSTEDEVÆRELSE: En britisk ubåt stikker opp av isen i Arktis under øvelsen Ice Exercise 2018. En rekke eksperter mener vi må forvente langt større militær tilstedeværelse i Arktis i nær framtid. Foto: SNSW / NTB ScanpixVis mer

Frykten for iskald krig på Norges dørstokk øker:
- Trusselen har gjenoppstått

Tidligere forsvarssjef mener klimakrisen trekker Norge stadig nærmere en potensiell sikkerhetspolitisk konflikt i Arktis.

DAVOS/OSLO (Dagbladet): «Trusselen har gjenoppstått. Dette er et område vi må følge med på». Det sa USAs marineminister Richard V. Spencer forrige måned om utviklingen i Arktis.

At det blir slått alarm om klimakrisa, er knapt noe nytt. Ei heller at forskere er bekymret over at isen i Arktis forsvinner.

Forrige uke var det imidlertid frykten for at klimakrisa intensiverer en ny militær oppbygging på Norges dørstokk, som sto på agendaen for flere av deltakerne ved Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø.

Isen i Arktis har ligget fast og sørget for at Norge og verden for øvrig har hatt et stabilt og i stor grad forutsigbart nordområde. I nyere tid har man imidlertid sett dramatiske endringer av nedsmeltingen av isen i nordområdene.

- Dette har Russland sett nytten av, sier tidligere forsvarssjef Harald Sunde til Dagbladet.

TIDLIGERE SJEF: Daværende forsvarssjef Harald Sunde avbildet på sitt kontor i Forsvarsdepartementet i 2010. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
TIDLIGERE SJEF: Daværende forsvarssjef Harald Sunde avbildet på sitt kontor i Forsvarsdepartementet i 2010. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet Vis mer

«Dommedagsvåpen»

For når isen i Arktis smelter, åpnes også nye transportveier og en konkurranse om ressurser i områder som tidligere var utilgjengelige. Dette omfatter også Norges nærområder. Og nå varsler stadig flere om at de potensielle sikkerhetspolitiske utfordringene står i kø.

Fra Russland har man det siste tiåret sett en kraftig modernisering og en økende militær tilstedeværelse i Barentshavet. For fire år siden kunne Dagbladet melde om den største militære opptrappingen ved Norges nordligste grense siden Sovjetunionens fall i 1991. I tillegg har kilder i det russiske militær-industrielle komplekset nylig varslet at den russiske marinen har planer om å utplassere 16 Poseidon-droner, også kjent som «Putins dommedagsvåpen», i Nordflåten.

I oktober gjennomførte Nato den største militærøvelsen i Norge på godt over ett tiår, da 40 000 deltakere fra over 30 land deltok på «Trident Juncture». Samtidig har Storbritannia lovet å utplassere spesialsoldater i Norge de neste ti åra, samt fire jagerfly som skal patruljere luftrommet over Island, skriver The Guardian.

USA fortsetter på sin side å sende et hundretall soldater til Norge, samtidig som de har varslet at de ønsker å sende krigsskip til Arktis i sommer. Den amerikanske marinen har også varslet at de kan komme til å etablere en strategisk base i regionen for å kunne være i beredskap.

Mens mange mener dette er et resultat av et generelt økende konfliktnivå mellom øst og vest, som følge av ting langt unna klimaforskernes bord, var flere av deltakerne på konferansen i Tromsø av en helt annen oppfatning.

- Årsaken til at vi ser mer militær aktivitet her, er at nasjoner frykter følgene av åpent farvann (i Arktis, red.anm.), sier Klaus Dodd, professor i geopolitikk ved Universitetet i London, til The Guardian.

ATOMVÅPEN: Denne propagandavideoen viser Russlands nye «dommedagsdroner». Video: Det russiske forsvarsdepartementet Vis mer

- Må hevde suverenitet

Tidligere forsvarssjef Sunde mener norsk suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i nordområdene blir viktigere enn noen gang, og mener derfor Norge må være enda mer synlig i regionen.

- Vi må hevde vår suverenitet med tilstedeværelse og synlighet. Det er uhyre viktig, mener han, men legger til:

- Jeg sier ikke at det blir et militært konfliktområde, men karakteren endrer seg. Derfor er det viktig at Norge har et klart fokus på endringene som foregår der, og at vi ivaretar våre ressurser og forvalter vår suverenitet med forstand.

Isfritt

Dersom man ser videre framover, med en forutsetning om at smeltingen fortsetter i samme tempo, så vil verden snart ha et nytt hav om sommeren som åpner for transport, turisme og ikke minst muligheten til å utvinne olje- og gassreserver i dette området, påpeker Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

- Innen noen titalls år, så vil vi kunne forvente å se de første isfrie somrene i Arktis. Vi ser allerede nå at Nordøstpassasjen er åpen i lenger og lengre tid om sommeren, med en medfølgende vekst i skipstrafikken i området, sier han til Dagbladet.

Dersom forskerne får rett, vil det snart være tilfellet for store deler av Arktis. Det vil også få konsekvenser for langt flere enn miljøaktivister.

- Jeg tror nok stadig flere får øynene opp for at klimaet kan føre til interessekonflikter og mindre stabilitet i regionen, sier Furevik til Dagbladet.

- Skryteprogram

USA kunngjorde i går at de trekker seg fra INF-avtalen - en nedrustningsavtale mellom USA og Russland som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter. I fjor presenterte Putin nye «dommedagsvåpen», og russiske medier meldte nylig at 16 Poseidon-droner vil bli utplassert i Nordflåten. Alt dette trekker Norge nærmere en potensiell konflikt, mener tidligere forsvarssjef Sunde.

- Når vi i den sammenheng ser på Russlands adgang til nordområdene med sine strategiske våpen, så er det åpenbart at dette området også blir et potensielt konfrontasjonsområde. Det trekker Norge nærmere en potensiell sikkerhetspolitisk konflikt. Det blir en møteplass hvor stormakter kan utfordres, sier tidligere forsvarssjef Sunde.

Han tror at Putin bløffer grovt om hvor teknologisk avanserte våpnene som varsles utplassert i Nordflåten er, men mener presentasjonen og retorikken fra Russland er oppsiktsvekkende i seg selv.

Han viser spesielt til Putins tale til nasjonen i fjor, hvor han for første gang presenterte de nye «dommedagsvåpnene»,

- Det er på et vis et skryteprogram for å vise Putins evne til å utslette Vesten. Det er også interessant at han bruker denne typen retorikk for å få respekt fra sine naboer i Vest.

«DOMMEDAGSVÅPEN»: Tidligere forsvarssjef Harald Sunde tror Russlands president Vladimir Putin bløffer om sine «dommedagsvåpen». Foto: Maxim Shemetov  / Reuters / NTB Scanpix
«DOMMEDAGSVÅPEN»: Tidligere forsvarssjef Harald Sunde tror Russlands president Vladimir Putin bløffer om sine «dommedagsvåpen». Foto: Maxim Shemetov / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Han er imidlertid ikke overrasket over at mye tyder på at Putin vil utplassere våpnene nær Norge.

- Kolabasen er en av russernes viktigste baser. Det må derfor ikke overraske noen at ny våpenteknologi blir utplassert i dette området, som tross alt er Russlands inngangsport til Atlanterhavet.

Han mener likevel utviklingen gjør at Norge må være spesielt «smarte i vårt forhold til Russland».

- Vi burde alle, også Russland, være så modne i vårt århundre at vi kan løse dette gjennom dialog i for eksempel FN. Men det synes dessverre ikke mulig akkurat nå, sier han og viser til sammenbruddet i INF-avtalen - som USA nå har trukket seg fra.

- En sikkerhetstrussel

Den tidligere forsvarssjefen får også delvis støtte fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som hadde følgende å si da Dagbladet møtte ham under World Economic Forum i Davos forrige uke:

- Vi har erkjent klimaendringer som en sikkerhetstrussel. Jeg er fortsatt personlig engasjert i klima, men …

- Men det er ikke øverst på agendaen for Nato?

- Vi har andre ansvarsområder. Men klimaet er fortsatt viktig, sa Stoltenberg.

VIKTIG: Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, sier klimaendringene er viktige - også for Nato. Foto: Nicolai Eriksen / Dagbladet
VIKTIG: Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, sier klimaendringene er viktige - også for Nato. Foto: Nicolai Eriksen / Dagbladet Vis mer

Nå følger han opp med å understreke at verden ikke kan velge mellom klima- og sikkerhetsutfordringer.

- Jeg har vært personlig engasjert i klimapolitikk i en årrekke, både som statsminister og FN-utsending. Klima er viktig for Nato fordi klimaendringene også har sikkerhetspolitiske konsekvenser. Verden kan ikke velge mellom å løse sikkerhetsutfordringer eller klimautfordringer. Vi må ta tak i begge deler, sier Stoltenberg til Dagbladet.

- Ingen sammenheng

Tidligere utenriks- og forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) mener det er feil å blande effekten av klimaendringene i Arktis med en militær opprustning i nordområdene.

- Det finnes ingen direkte sammenheng mellom klimaendringer og konflikter, sier Eide i en kommentar til The Guardian om situasjonen i Arktis.

- Det er ikke fordi det finnes en umiddelbar trussel. Det er fordi at når et område blir viktigere, så er det naturlig å ha en økt militær tilstedeværelse, sier han til avisa.

Han utdyper overfor Dagbladet:

- Det kommer til å være mye mer aktivitet i Arktis i framtida. Mye mer aktivitet fører også til mer nærvær - også militært, sier Eide.

- VIKTIG SKILLE: Tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide mener det blir feil å koble klimaendringer med faren for et økt konfliktnivå i Arktis. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
- VIKTIG SKILLE: Tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide mener det blir feil å koble klimaendringer med faren for et økt konfliktnivå i Arktis. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Mister ikke nattesøvn

Han mener at en økt russisk tilstedeværelse i Arktis og nordområdene kan forstås på to måter, og kommer med sin forklaring:

1. Mer aktivitet i det høye nord fører også til mer militær aktivitet. Det er helt naturlig at staten vil være til stede i en region hvor det skjer mer. Det som før var «Ultima Thule» - slutten på kartet - er plutselig tilgjengelig. Det er udramatisk.

2. Økt militær aktivitet på et geostrategisk plan, blant annet ved utplassering av atomvåpen og ubåter. Det er noe helt annet, og en del av den globale konkurransen mellom spesielt Russland, USA og Kina, og kan ikke knyttes til klimaendringene.

- Det er viktig å skille mellom det som er en logisk konsekvens av økonomisk aktivitet og en endring i militær tilstedeværelse som følge av geostrategiske forhold. Det første trenger vi ikke å miste nattesøvnen av. Det andre er mer bekymringsfullt, sier Eide til Dagbladet.