Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Krigsseiler

- Frykten for torpedering var der hele tiden

Norske myndigheter hedret krigsveteran Trygve Laheim (98) med en medalje i posten. Vladimir Putin sendte generalkonsulen til Stavern.

STOLT KRIGSSEILER: Trygve Laheim (98) viser stolt fram æresmedaljene han har mottatt for sin innsats under andre verdenskrig. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
STOLT KRIGSSEILER: Trygve Laheim (98) viser stolt fram æresmedaljene han har mottatt for sin innsats under andre verdenskrig. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

STAVERN (Dagbladet): 18 år gammel reiste Trygve Håvald Laheim fra den lille bygda Stallogargo i Finnmark. Han var bestemt på å bli sjømann.

Laheim var en av de norske sjømennene under andre verdenskrig som var med på de livsfarlige konvoiene fra Skottland til Russland.

Murmansk-konvoiene startet sommeren 1941. Den siste konvoien seilte fra Skottland i mai 1945. Over fire millioner tonn med krigsmateriell ble fraktet til Russland. 104 handelsskip ble senket av tyske ubåter og fly. Mellom 1000 og 1500 sjøfolk mistet livet.

Laheim ble sjømann og krigsseiler. Nå holder finnmarkingen til i egen leilighet på Sjømannshjemmet i Stavern.

Hedret av russerne

URETT: Jarle Andhøy har stått i front for Trygve Laheim og de andre krigsseilerne i Norge. Foto: Henning Lillegård / Dagblade
URETT: Jarle Andhøy har stått i front for Trygve Laheim og de andre krigsseilerne i Norge. Foto: Henning Lillegård / Dagblade Vis mer

Da frigjøringen av Øst-Finnmark ble behørig markert i Sør-Varanger i oktober i fjor, satt Laheim alene hjemme i Stavern. Hverken Forsvaret, eller de politiske myndighetene hadde invitert ham til 75 års-jubileet som ble behørig markert i Kirkenes.

Men Russlands president Vladimir Putin har vist at russerne satte stor pris på Laheims innsats under krigen.

- I forrige uke kom generalkonsul Nikolay Konygin fra Russlands generalkonsulat i Kirkenes hjem til meg.

- Han overlevert en medalje. På vegne av president Vladimir Putin takket han meg for innsatsen under andre verdenskrig, forteller Laheim.

Murmansk-konvoiene

KRIGSSEILER: Ingvald Wahl var krigsseiler under annen verdenskrig. Sønnen Bruse takker Jon Michelet for at han forstår hva faren har vært gjennom. Video: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Han var med på to av konvoiene med handelsskip, eskortert av allierte krigsskip, som fraktet utstyr til russerne.

- Jeg var med på to turer fra Skottland til Murmansk i 1944 og 1945, forteller Laheim.

Det er ikke første gang russerne hedrer 98-åringen. Han har tidligere mottatt æresbevisninger i både Murmansk og St. Petersburg for sin innsats under krigen.

- Jeg har fått medaljer fra Frankrike og Russland, og så har jeg fått tre medaljer i posten fra norske myndigheter, sier Trygve Laheim.

- Det var utrivelig turer. Frykten for å bli torpedert var der hele tiden. Jeg husker fortsatt den kalde sjøsprøyten. Den første turen med «DS Idefjord» høsten 1944, gikk greit. Selv om det var tåke, dårlig vær – storm – og det var kaldt, kom vi helberget fram til Murmansk.

Skjøt mot tyskerne

- Vinteren 1945, etter at russerne hadde frigjort Øst-Finnmark, seilte jeg med den siste konvoien til Murmansk. Jeg var matros om bord i lasteskipet «MS Kong Haakon VII» som tilhørte Northraship. I Barentshavet ble vi angrepet av tyske fly.

Trygve Laheim forteller at han sammen med en gast løp til en av de monterte kanonene på dekk.

- Jeg fikk et tysk fly i sikte, og avfyrte kanonen, men dessverre rakk ikke kula fram. Heldigvis kom vi fra tyskernes angrep med livet i behold.

- Ble du og skipene som du seilte på noen gang torpederte?

- To ganger måtte jeg mønstre av på grunn av sykdom. Begge båtene ble torpedert like etter at jeg mønstret av. Sju av de 12 skipene jeg seilte på under krigen ble bombet, torpedert og senket. Mange av mine kamerater døde.

- En av legene sa til meg, da jeg lå på et sykehus i Canada. «Du har gått fra planke til planke på båtene du», humrer 98-åringen.

Med det mente legen at Trygve hadde mønstret av i absolutt siste liten.

- Jeg hadde englevakt, det er det ingen tvil om, sier Laheim.

Bombeangrep

Sommeren 1940 var Laheim om bord i en norsk stykkgodsbåt som lå til havn utenfor den franske byen Rouen. De skulle seile fra Frankrike til Nord-Tyskland med sukker.

- Da kom tyskerne, og området ble bombet. Jeg hadde landlov, og ble beordret ned i et bomberom. Sammen med en kamerat fra Haugesund var jeg på en pub. Men vi ville se hva som skjedde, og kom oss ut. Vi så bombeflyene, og kom oss ned til båten, og seilte til en ny havn i Normandie. Først noen dager seinere, da det var klart at tyskerne hadde fått overtaket, seilte vi over Den engelske kanal til havnebyen Plymouth.

Senhøsten 1944, etter at Laheim og mannskapet om bord i skipet «DS Idefjord» hadde levert lasta i Murmansk, seilte de til Kirkenes, som var frigjort av russerne.

- Alt var brent. Bare en fem, seks hus stod igjen i Kirkenes.

Ikke bitter

Da Trygve Laheim kom hjem til Norge i 1949, etablerte han seg i Oslo.

- Jeg ble kjent med ei jente fra Larvik, og vi giftet oss. Jeg fikk jobb som maler i firmaet til hennes onkel.

- I mange år gikk det veldig bra. Men i 1971 datt jeg bare sammen. Jeg orket ingen ting, og forsto ikke hva som var galt. Det var minnene fra krigen som kom fram.

Tidlig på 70-tallet ble Trygve uførepensjonist.

- Skamplett

Eventyreren og sjømannen Jarle Andhøy har siden 2012 stått i front for å påvirke norske myndigheter til å ære og hedre de norske krigsseilerne før det er for sent.

- Det er ikke dagens myndigheter som har ansvaret for den urett som ble begått overfor de norske krigsseilerne. Men statsministeren og kongen selv har ansvaret for å avslutte dette kapittelet på en verdig måte, mens det er tidsvitner i live, sier Jarle Andhøy.

Andhøy medvirket til at daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ga krigsseilerne en unnskyldning på trebåtfestivalen i Risør i 2013, men det mener han ikke er nok.

- Krigsseilerne i handelsflåten var Norges viktigste krigsinnsats under annen verdenskrig. Det er det offisielle Norge som må arrangere en verdig seremoni og takksigelse for de gjenlevende som gjennom fem år risikerte livene sine for å sikre friheten vi nyter i dag. En personlig takk og æresutmerkelse er lite å be om, og tiden renner ut for disse, sier Andhøy.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!