Frykter å finne mer gift

OSLO/ROMERIKSPORTEN (Dagbladet): Tetningsarbeidet i tunnelen startet igjen i går. Faren nå er at boring i fjellet treffer «lommer» med uherdet Rhoca-Gil. I så fall renner gifta ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samtidig som styreformann i NSB Gardermoen, Osmund Ueland, på en pressekonferanse i Oslo presiserer at det ikke lenger brukes Rhoca-Gil i tetningsarbeidet, tar arbeiderne i Romeriksporten på seg nytt, helt tett verneutstyr.

Tetningsarbeidet har stått siden 8. oktober. Med nytt verneutstyr startet arbeiderne i Scandinavian Rock Group (SRG) på denne oppgaven i går.

- Det kan finnes uherdet Rhoca-Gil i «lommer» i fjellet. Arbeiderne kan få dette på seg. Derfor må de bruke dette verneutstyret, sier lederen for helse, miljø og sikkerhet i SRG, Madeleine T. Skjølås.
Tetningsarbeidet gjøres nå i helt tette drakter og med medbrakt luft å puste i.

Ikke kontroll

Slik ser en oppsummering av handlingsplanen ut: Tunnelen skal tettes, miljøet skal ivaretas, arbeidernes helse skal passes på - og Gardermobanen skal stå ferdig som planlagt 8. oktober 1998.

Ledelsen i NSB Gardermobanen er pålagt å holde tidsplanen i handlingsplanen som er lagt fram.

Men har man kontroll på giftstoffene som slippes ut - og kan man kontrollere mengden de slipper ut?

- Vi bruker ikke dette tetningsmiddelet (Rhoca-Gil red. anm.) mer, sier styreformann Ueland.
- Men du kjenner sikkert til faren for at arbeiderne kan treffe «lommer» med ikke herdet Rhoca-Gil når de borer?

Spørsmålet blir etter hvert overlatt administrerende direktør Ottar Remman - som svarer:

- Vi kan ikke kontrollere mengden som slippes ut.

Gift i hodet

NSB Gardermobanen søkte Fylkesmannnen om å slippe ut 17 kilo akrylamid (giftstoff i tetningsmiddelet Rhoca-Gil) i uka. De fikk en midlertidig tillatelse til å slippe ut 4 kilo.

Denne avgjørelsen ankes.

Hva om anken avslås? Og det slippes ut mer avfall enn tillatt? Må tempoet i arbeidet slakkes og hva skjer da med tidsplanen?
Styreformann i NSB BA (begrenset ansvar), Arent M. Henriksen, liker bedre teorien om det motsatte: At utslippene begrenses.

- Det er ikke spørsmål om å pøse inn mer gift, men hvor mye gift man får i hodet når det bores, sier Henriksen.

Renseanlegg?

Til stede på pressekonferansen er også Bellonas Bård Bergfald. Han understreker behovet for å få kontroll med giftutslippet:

- Det er fullt mulig å rense det som slippes ut. Et slikt renseanlegg vil koste 25 millioner. Jeg sa en gang at bøtene det ville bli snakk om etter ødeleggelsene ville settes til en million kroner - det samme som prosjektet bruker på sukkerbiter til kaffen. 25 millioner til et renseanlegg, det er vel det samme dette prosjektet bruker til kaffe.

Adm.dir. i NSB Gardermoen, Ottar Remman, støtter slett ikke Bellonas løsning med renseanlegg.
- I de brev vi har fått fra Bellona, skriver de sjøl at det knyttes store spørsmålstegn til slike løsninger, sier Remman. Både han og Ueland er mer opptatt av tette tunnelen kjapt.