Frykter å måtte stenge

Mental helse har brukt opp midler for å drifte den døgnåpne chattetjenesten som blir hyppig brukt av barn helt ned til ni-årsalderen.

ISOLASJON: Omtrent 2000 Oslo-borgere dekker vinduene sine med budskap om å sette søkelys på farene ved å isolere seg hjemme alene, bak lukkede gardiner. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
ISOLASJON: Omtrent 2000 Oslo-borgere dekker vinduene sine med budskap om å sette søkelys på farene ved å isolere seg hjemme alene, bak lukkede gardiner. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Vi er veldig bekymret. Det siste vi vil er å stenge, sier Kenneth Pedersen, leder av Mental helse sin skrivetjeneste «Si det med ord».

Mental helse svartjenester trenger omtrent 200 000 i måneden for å fortsette driften av chatten. Pedersen mener at det er en liten kostnad for at barn og unge skal ha et sted de kan ta kontakt når de har det vanskelig.

- Mange har alvorlige selvmordsplaner på når, hvor og hvordan de skal ta livet sitt. Da er det viktig å snakke med oss.

BEKYMRET: Kenneth Pedersen, Mental helse, frykter å måtte legge ned den døgnåpne chattetjenesten. Foto: Privat
BEKYMRET: Kenneth Pedersen, Mental helse, frykter å måtte legge ned den døgnåpne chattetjenesten. Foto: Privat Vis mer

Helt ned til ni-årsalderen

Ifølge Pedersen er Mental helse og legevakten de eneste som har et døgnåpent tilbud der alle kan ta kontakt uansett hva det gjelder.

- Alle andre sover på natta. Det er folk som tar kontakt helt ned til ni-årsalderen. Det gjør inntrykk på oss.

Pedersen forteller om en person som tok kontakt. Han skulle ta livet sitt etter chattesamtalen, og hadde alt klart.

- Da hadde vi en god samtale, og vi fikk lov til å kontakte legevakten på vegne av vedkommende. Han tok kontakt med oss i ettertid og fortalte at han var kommet i behandling og takket oss for det.

Det er bare én av mange historier.

- Ikke forsvarlig

Mental helse svartjenester startet sin chattetjeneste i 2014. I forbindelse med coronapandemien fikk Mental helse ekstra midler til et døgnåpent tilbud.

Behovet var der. Spesielt de yngre tok kontakt.

- At tilbudet blir lagt ned ser vi på som stor uro. Det er ikke forsvarlig. De unge foretrekker å skrive anonymt om det som er vanskelig, framfor å ringe. Fra første dag så vi et stort behov, sier Pedersen.

Før det døgnåpne chattetilbudet var det omtrent 6 000 personer som tok kontakt i måneden.

Så langt i år har de hatt over 90 000 henvendelser på chatten, og innskrivere tar kontakt på alle døgnets tider.

70 prosent er barn og unge under 24 år.

- De får ikke sove på natta og har mørke tanker. De gruer seg til skole og jobb.

GRUER SEG: Barn og unge gruer seg til skole og jobb, ifølge Kenneth Pedersen, Mental helse. Foto: Thomas Brun / NTB
GRUER SEG: Barn og unge gruer seg til skole og jobb, ifølge Kenneth Pedersen, Mental helse. Foto: Thomas Brun / NTB Vis mer

Statssekretær Karl Kristian Bekeng svarer på kritikken fra Mental helse over e-post.

- Mental helses hjelpetelefon, som inkluderer chat, har fått midler over statsbudsjettet for året 2022. Regjeringen setter stor pris på arbeidet som hjelpetelefoner og chat-tjenester bidrar med.

Videre er regjeringen i gang med arbeidet med en ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler.

- Frivillige tilbud, som hjelpetelefoner, er et viktig supplement til det offentlige tilbudet. I statsbudsjettet for 2022 har vi derfor blant annet avsatt over 60 millioner til hjelpetelefoner og digitale verktøy, skriver Bekeng.

Løser ikke problemet

- Det er et stort rop om flere hjelpetjenester. Det er til stor hjelp for den enkelte som får hjelp, men løser ikke for det store problemet med psykiske plager i samfunnet. Hvis vi ser på det store bildet vil ikke slike hjelpetjenester hjelpe på statistikken for psykisk uhelse.

Det sier Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU.

Krokstad er hovedforfatter av en studie om utviklingstrender i psykisk helse. Studien viser at den psykiske helsen til unge og unge voksne har forverret seg betydelig.

Antall unge med angst og depresjon har doblet seg. Mesteparten av økningen skjedde mellom 2006 og 2008, og 2017 og 2019.

Imidlertid viser en motsatt utvikling hos eldre fra 50 år.

- Unge som vokser opp i dag møter en helt annen verden enn den de som er eldre i dag møtte.

NEGATIV TREND: Antall unge med angst og depresjon har doblet seg. For å snu denne trenden mener professor at vi må se på hverdagen og levekårene til de unge i dag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
NEGATIV TREND: Antall unge med angst og depresjon har doblet seg. For å snu denne trenden mener professor at vi må se på hverdagen og levekårene til de unge i dag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

- Et hav av uhelse

Ifølge Krokstad er det ungdommers bruk av sosiale medier kanskje den største årsaken.

- Unge bruker flere timer på slike aktiviteter daglig. Det er den største endringen i atferd som vi tror spiller en stor rolle, sier han.

For å snu denne trenden mener Krokstad at vi må se på hverdagen og levekårene til de unge i dag.

- Vi står overfor klimautfordringer som politikere ikke tar tak i på en skikkelig måte. Økende sosial urettferdighet splitter samfunn. Konkurranse framfor samarbeid framelskes. Dette er den utrivelige virkeligheten de unge vokser opp med i dag.

- Vi må skrive en ny historie som unge kan tro på og hjelpe dem med å unngå å bli avhengig av meningsløs skrolling.

Dermed mener Krokstad at vi aldri vil ha en tilstrekkelig psykisk helsetjeneste, fordi det er et hav av uhelse som må tas tak i.

- Hovedutfordringen er å forebygge psykisk helse tidlig, sier Krokstad.

Som et ønske fra regjeringen jobber Krokstad nå med prosjektet «Hodebra» for å øke folks forståelse av god psykisk helse. Det med tre enkle råd som kalles ABC: Å gjøre noe aktivt, gjøre noe sammen og gjøre noe meningsfylt.

- Viktig å øke bevisstheten

- Jeg tror også det er viktig å øke bevisstheten om psykisk helse i befolkningen. Regjeringen vil derfor øke den psykiske helsekompetansen i befolkningen, blant annet gjennom folkehelsekampanjen ABC, skriver Bekeng i en e-post.

Karl Kristian Bekeng er helt enig med Krokstad om å ta nasjonale grep for å styrke helsetilbudet.

Det er bakgrunnen for at regjeringen vil legge frem en opptrappingsplan for psykisk helse, og har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om folkehelse.

- Vi ønsker å finne gode mål på hva som er et godt liv for befolkningen og tiltak for å lette situasjonen til dem som ikke har det så bra, skriver Bekeng.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer