Frykter afghanske kvinner nektes å stemme

Skrikende mangel på kvinnelige valgmedarbeidere kan nekte store grupper afghanske velger å delta i torsdagens presidentvalg.

FRYKTER KVINNEFRAFALL: Den afghanske valgkommisjonen trenger flere titusen kvinnelige medarbeidere til å bemanne valgstasjoner reservert for kvinner i torsdagens valg. Mangelen på kvinnelige valgmedarbeidere kan nekte store grupper afghanske velger å delta i presidentvalget. Foto: REUTERS / Adrees Latif / SCANPIX
FRYKTER KVINNEFRAFALL: Den afghanske valgkommisjonen trenger flere titusen kvinnelige medarbeidere til å bemanne valgstasjoner reservert for kvinner i torsdagens valg. Mangelen på kvinnelige valgmedarbeidere kan nekte store grupper afghanske velger å delta i presidentvalget. Foto: REUTERS / Adrees Latif / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Den uavhengige valgkommisjonen (ICE), som arrangerer valget, trenger flere titusen kvinnelige medarbeidere til å bemanne valgstasjoner reservert for kvinner i de mange sterkt segregerte områdene av landet.

Men ifølge den britiske avisen The Independent manglet ICE 42.000 kvinnelige valgmedarbeidere få dager før valgstasjonene åpner.Må være kvinnerProblemet er størst i det konservative sørøst. ICE har antydet at kvinnelige valglokaler kan bli bemannet av menn, noe som har fått kvinneaktivister til å rase.— Man trenger kvinnelige medarbeidere. Ellers vil ikke kvinnene tørre å gå ut. Familiene vil ikke tillate det, sier kvinneaktivist Wazhma Frogh til avisa.Uteblir kvinnene, spøker det samtidig for legitimiteten til hele valget.— Hvis halve befolkningen ikke kan delta, er valget uten legitimitet. Uten kvinnelige stemmer, uten kvinnelig deltakelse, kan selvsagt ikke valget bli gyldig, sier direktør Orzala Ashref i Det afghanske kvinnenettverket.HovedmålNettopp å styrke kvinners rettigheter etter den brutale undertykkelsen de opplevde under Taliban-styret, har vært et hovedmål for verdenssamfunnets innsats i Afghanistan. Men i store deler av landet behandles fortsatt kvinner som eiendom uten egen vilje av deres mannlige familiemedlemmer.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer