Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Corona-beredskap:

Frykter akutt medisin­mangel

Corona-krisen kan gi akutt mangel på viktige legemidler.

BARE EN: Legemiddelverket innfører rasjonering på smertestillende paracet. I matbutikker i Oslo kan man også se tomme hyller. Video: Dagbladet Vis mer

Sykehusene har tilgang til lager av legemidler i Norge til å drive intensivbehandling på normalnivå i fire til seks måneder. Men det er alt annet enn normalnivå som ventes framover.

SLÅR ALARM: - Det er en økende bekymring globalt for at man ikke skal få tak i de legemidlene man trenger, sier farmasøyt Anne Markestad ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten. Foto: Rune Thorstein
SLÅR ALARM: - Det er en økende bekymring globalt for at man ikke skal få tak i de legemidlene man trenger, sier farmasøyt Anne Markestad ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten. Foto: Rune Thorstein Vis mer

Det forteller Anne Markestad, farmasøyt ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten. Hun og kollega og overlege Per Wiik Johansen sier de er «bekymret», men ikke «svært bekymret» over situasjonen.

Men de to er helt klare på én ting: Sykehusene må forberede seg på å ta imot et betydelig høyere antall intensivpasienter framover, for å takle corona-syke.

Markestad sier:

- Det er en økende bekymring globalt for at man ikke skal få tak i de legemidlene man trenger.

Myndighetene jobber nå på spreng med å få økt lagrene av nødvendige medisiner, blant annet for å kunne sikre intensivbehandling.

Kan doble kapasiteten

Helsetjenesten har i dag 400-450 respiratorer i drift. Ved å stenge ned planlagt kirurgi kan man trolig frigjøre 150-200 av disse til coronapasienter. I tillegg finnes 200 respiratorer i beredskap, som kan tas i bruk i løpet av ei uke eller to. Ved å ta i bruk ventilatorer på operasjonsstuer kan helsetjenesten trolig øke kapasiteten med ytterligere med 5-600 plasser, opplyser Helsedirektoratet.

- Helsetjenesten kan altså behandle i overkant av 1000 med covid-19 samtidig i en kort periode, melder direktoratet.

TØFFE TAK: - Sykehusene må forberede seg på å ta imot mange flere intensivpasienter, sier overlege Pål Wiik Johansen. Foto: Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten.
TØFFE TAK: - Sykehusene må forberede seg på å ta imot mange flere intensivpasienter, sier overlege Pål Wiik Johansen. Foto: Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten. Vis mer

Ifølge Folkehelseinstituttets siste risikoanalyse kan et sted mellom 5500 og 7300 korona-pasienter få behov for intensivbehandling. Instituttets direktør, Camilla Stoltenberg, sa på en pressekonferanse torsdag at håpet er å spre epidemien ut i tid, slik at helsevesenet vil greie å håndtere så mange intensivpasienter - om nødvendig.

Det trengs medisiner for å kunne benytte respiratorene og forestå intensivbehandling av svært syke mennesker. Legemidlene som trengs, er anestesi og preparater for å sikre blodsirkulasjon (som adrenalin). Dessuten behøves økte lagre av antibiotika, fordi man vet at respiratorpasienter får infeksjoner.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Global mangel

- Det jobbes med å få kjøpt inn mer legemidler, men dette er et globalt problem. Og det er en økende bekymring for legemiddellagre globalt, forteller Markestad.

Norge har knapt legemiddelindustri innenfor egne grenser lenger. Svært mye av legemidlene eller råvarer til legemidler kommer fra India og Kina.

- India har nå stanset eksporten av en del legemidler for å sikre egen befolkning. Det er også økende usikkerhet om leveransene fra Kina, forteller Markestad.

Tvangstiltak

Statens legemiddelverk har fått to midlertidige verktøy fra regjeringen for å kontrollere situasjonen:

Det er nedlagt forbud overfor legemiddelgrossistene mot eksport av kritiske legemidler. Foreløpig gjelder eksportforbudet bare lungebetennelses-vaksinen som Norge er i ferd med å gå tom for. Men det er innført meldeplikt for i alt 50 legemidler, slik at legemiddelverket kan overvåke lagerbeholdningen.

Videre har legemiddelverket fått fullmakt til å kontrollere distribusjonen av kritiske legemidler, innføre rasjonering hos grossister og apoteker, for å unngå hamstring. Foreløpig gjelder dette bare paracetamol (febernedsettende).

- Vi har bedt apotekene følge med på bevegelsene i innkjøpene, men nå har vi lovhjemmel til å begrense hamstring blant institusjonene. Bekymringen vår nå er at folk flest skal begynne å hamstre legemidler, sier medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, til Dagbladet.

Madsen opplyser at først og fremst er febernedsettende medisiner og antibiotika som står i fare for å forsvinne fra apotekhyllene. Det er medisiner som kan være kritiske i behandlingen av intensivpasienter med corona.

Vil ha mer styring

Markestad og Wiik Johansen har tidligere tatt til orde for en sterkere politisk styring av legemiddelmarkedet.

De ønsker blant annet at det midlertidige tiltaket som det nå er åpnet for, eksportforbud, burde være en permanent hjemmel. Grossistene av legemidler står i dag fritt til å videreselge lagre til andre land (såkalt parallelleksport), dersom det er lønnsomt for dem.

I juni 2019 leverte Helsedirektoratet en utredning til helseministeren om den nasjonale legemiddelberedskapen. Rapporten påviste store mangler i den norske beredskapen. Blant de viktigste punktene var organisering av legemiddelberedskapen (for mange aktører med forskjellig ansvar), mangelfull lagerbeholdning og -organisering, samt svake rutiner for analyse og varsling av legemiddelmangler i primærhelsetjenesten.

- Situasjonen i dag er den samme som sommeren 2019. Det er satt i verk en del tiltak, men det tar tid før de virker, sier Markestad.

- Kunne gjort mer

Generelt mener hun det kunne vært gjort mye mer for å styrke legemiddelberedskapen i Norge.

KRITISK: - Vi mangler gode varslingssystemer i kommunehelsetjenesten, sier Anne Markestad. Foto: Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten.
KRITISK: - Vi mangler gode varslingssystemer i kommunehelsetjenesten, sier Anne Markestad. Foto: Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten. Vis mer

- Hva da?

- Vi kan bygge opp større lagre i Norge. Vi kan ikke lagre oss ut av problemene, men de gir oss tid til å finne løsninger og kommunisere disse, svarer hun, og fortsetter:

- Vi mangler gode varslingssystemer til helsepersonell og medisinbrukere i primær- og kommunehelsetjenesten. Myndighetene mangler også oversikt over hva som er tilgjengelig hos grossist og apotek, noe som er en forutsetning for at de kan gi gode råd om hvordan en mangelsituasjon kan håndteres.

Videre må Norge jobbe på det politiske planet i Europa, mener Markestad, og understreker at begrenset tilgang til legemidler ikke er noe Norge kan løse på egen hånd.

- Bakteppet er en forsyningssituasjon for legemidler internasjonalt som de siste 30 åra gradvis har forandret seg til det verre, forteller hun.

Markedet preges av færre og større produsenter, lokalisert i færre land, og sterk grad av konkurranse, der oppbygging av lagre er lite økonomisk lønnsomt. Mange har påpekt av Norge, på grunn av sin størrelse, ikke er et veldig attraktivt marked for legemiddelindustrien.

Tøffe valg

En viktig oppgave for Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten, er også å etablere alternativer når mangelsituasjoner oppstår:

- Vi jobber hele tiden med å gi råd om alternativ behandling i tilfelle akutte mangelsituasjoner, forteller Markestad.

- I de fleste tilfellene har vi gode alternative behandlingsmåter, men i noen tilfeller kommer vi til kort og det har hendt at sykehusene må prioritere mellom ulike pasientgrupper.

Hun minner om at sykehusene har erfaring med situasjoner der det gjøres medisinske prioriteringer mellom pasienter.

- Hvis det er akutt mangel, har det alltid vært en medisinsk vurdering. Det hender at pasienter må prioriteres, vi har alltid hatt sånne situasjoner.

- Men det blir vel mange flere slike situasjoner nå?

- Vi er forberedt på at det kan skje, svarer Markestad.

Hele Norges coronakart